Tinka

I helga var vi på hyttetur på Oppdal. På lørdag var det skikkelig fint vær, og vi dro avgårde på tur i et morsomt terreng - det var nesten som å være på Island!
Tinka var i litt merkelig humør, litt fjern på en måte. Hun fikk gå løs hele turen (ca tre timer) allikevel, da, men gikk og vimset nesten hele tiden.

På søndag fikk hun gå fire spor - to korte (50 og 100 meter) med tre pinner og 3-4 vinkler i begge sporene. Så fikk hun gå et som var ca 150 meter, tre pinner og tre vinkler som hadde ligget i omtrent et kvarter. Til slutt fikk hun prøve seg på et spor som var ca en time gammelt, 200 meter, 4-5 vinkler og 5 pinner. De tre første sporene var ikkeno problem, Tinka bare går spor hun, finner pinner og sånt. På det siste begynte hun å søke av seg selv (flink bikkje), men hun tullet litt et par ganger underveis (ååh, så spennende det er med lemenlort!). Jeg lot henne arbeide aleine og hun løste det fint av seg selv når hun fikk summet seg litt. En av pinnene jeg hadde lagt ut markerte hun så lite på at jeg valgte å ikke belønne det men bare plukket opp pinnen da jeg gikk forbi, men i tillegg så markerte Tinka på en pinne som jeg ikke hadde lagt ut, og det var jo desto mer interessant! Jeg la merke til den pinnen da jeg la ut sporet, den var jo tross alt identisk med pinnene jeg selv dreiv å la ut, men hun valgte altså å markere på den, hun.

Sånn for å skryte ordentlig av henne (det må jeg jo!) så må jeg innrømme at jeg er litt stolt av hvor fint hun løser det å gå spor... Jeg henger ikke opp merker når jeg går, husker hvor sporstart er og sånn omtrent hvor jeg har gått hen, men egentlig trenger jeg ikke å huske mer enn sporstart, for Tinka går jo bare på auto hun. Nå har jeg lyst til å trene litt i andre omgivelser også - områder hvor det har gått mer folk, samtidig som jeg vil passe på å øke tida sporet har ligget.

Bilder fra lørdagens tur kommer seinere, når kameraet har kommet hjem også...

Ingvild.

Etter månedsvis med regn (det vil si nesten hele september og ganske mye i august) dukket sola endelig opp, og det kriblet i fingrene mine etter å ta med Tinka og speilrefleksen ut på tur. Først tok jeg noen bilder ut på åkeren:













Deretter ruslet vi videre til en liten skog, hvor jeg først la ut et spor på ca hundre meter bare. Tinka stod igjen i et tre (og kryss i taket - hun holdt kjeft!), og da jeg kom tilbake gikk vi et lite stykke videre. Sporet fikk ligge i ca tjue minutter mens jeg tok litt bilder og trente på å gå fot med Tinka.






Da vi kom tilbake til sporstart lot jeg henne gjøre det som falt henne inn. Sporet var såpass godt planlagt at jeg verken hadde sele, sporline, pinner eller merkebånd - det er da man er glad for at man har såpass til hukommelse at man husker sånn omtrent hvor sporet går hen. Ikke at det egentlig ble noe problem, da... Tinka begynte å søke fem meter fra sporstart og gikk bestemt gjennom hele sporet (tre vinkler, over en sti, flere terrengskifter). Hun måtte trenge seg under noen store greiner som jeg hadde forventet at hun skulle klatre over, men neida, man må jo holde nesa så nærme bakken som mulig!

Jeg blir virkelig fascinert av den hunden... Jeg burde begynt å gå spor for lenge siden, her har vi virkelig trening som ikke byr på problemer for oss.

Til slutt et par bilder til som viser det fine lyset i skauen:





Ingvild.

Vi går aldri tur lenger, vi - ikke ordentlig tur hvor vi overhodet ikke trener på noe. Men i dag var jeg flink og tok med Tinka på en to times herlig tur. Hun fikk gå løs stort sett hele tiden, noe som forsåvidt er et kapittel for seg selv... Det er så behagelig at hun - en oversosial labrador - klarer å komme inn på plass frivillig og passere en jogger uten noe som helst kommando fra meg. Da hun stod og lurte på å løpe bort til to gordon settere sa jeg såvidt navnet hennes, og vips så snudde hun og kom til meg i stedet. Jeg blir jo nesten litt stolt!

Bade fikk hun gjøre også, jeg kastet litt pinne med henne nede på stranda, så hun fikk galoppere i vannet et kvarters tid (ja, jeg er jente og kaster som ei også, så nei, jeg klarte ikke å kaste pinnen så langt at hun måtte svømme, men det var bittelitt langgrunt der også altså).

Bare for å gå enda litt til gikk vi langs sjøen et stykke og opp på ei slette hvor to schæfere lekte løs, men eieren var ikke videre interessert i oss, så da ruslet vi opp til veterinærklinikken hvor det ble arrangert valpekurs. Jeg stod på avstand og så på ei stund, og fikk jo ikke akkurat mindre lyst på valp......

Jeg har vært dårlig til å holde ukesmålene mine denne uka, da (apporteringsøkt en gang i uka og trene lydighet på et nytt sted hver uke). Men om jeg begynner med litt feltsøk i morgen og tar med Tinka på Obiora-demo (og da trener litt i byen) på lørdag så ordner vel det seg...

Ingvild.

Fra mandag til tirsdag var vi på telttur med Kjersti og Taika, Christine og Milo og Malin og Vanilla. Vi sov i lavvo, hadde med oss grillmat, tente bål, badet, trente litt hund, gikk tur (i går gikk vi faktisk rundt hele Stavsjøen), spilte kort og hadde det ellers veldig hyggelig. Jeg tok ikke så mange bilder, men her er de jeg tok:













Tinka stod for det meste og syntes synd på seg selv, og sov knapt i løpet av hele teltturen. Kombinert med tur og tre andre hunder å bry seg om var hun veldig sliten da vi kom hjem utpå ettermiddagen.
I går kveld møtte jeg forresten Christine og Malin for å handle litt ting til valpen til Christine. Heldige skapningen blir skjemt bort med masse herlige leker!

I dag var jeg sugen på å prøve ut et par frisbee-er jeg kjøpte på NKK Trheim. De frisbeene vi har trent med hittil har vært vanskelige å kaste, og siden de har vært nokså harde har Tinka vært "redd" for å kaste seg etter dem. De nye fungerte veldig bra, det gjorde derimot ikke hundeføreren... Jeg var litt klumsete, satte for høye krav og i det hele tatt. Så etterhvert gikk vi over til å trene litt andre ting, bl.a. bakpartskontroll. Hun har en tendens til å svinge av litt mot høyre (sett forfra), så derfor trente jeg litt ved siden av en vegg. Det så ut til å hjelpe, i alle fall foreløpig.
Vi trente dessuten litt fot, og i dag var den virkelig nydelig! Hun var skikkelig gira og gikk rett og slett perfekt.

Ingvild.

Nettet vårt har vært nede igjen, selvsagt. Veldig irriterende!

På mandag var mamma, Tinka og jeg på langtur. For de av dere som er kjent i Trondheim: Vi gikk fra Ila til Bosberg (ved Rye) på Byneset. For dere andre: Skrittelleren min viste 25000 skritt da jeg kom hjem, enda den telte litt dårlig fordi den hang på turbuksa (som har høyere linning enn andre bukser).

I går var vi på hundetreff, men siden det ikke dukket opp noen gikk vi bare en runde alene. Tinka fikk hente masse pinner i sjøen og var flink og leverte på en ordentlig måte.

Jeg har prestert å bli sjuk (det er kjipt når det er så varmt som det er nå!), så jeg orker liksom ikke å gjøre så mye i dag. Kanskje jeg rusler en liten tur til med Tinka etterpå...

Ingvild.

Først et bilde av Tinka fra i går, på toppen av bakken hvor man kan finne verdens eneste sykkelheis:


I dag har jeg vært i konfirmasjon, så Tinka har pent måtte finne seg i å ligge hjemme alene i ettermiddag/kveld. Jeg hadde planer om å gå en tur med henne etterpå, og slik ble det. Vi gikk ned til sjøen hvor vi etterhvert møtte på Christine og Milo. Det er utrolig deilig å gå tur fra ti og utover! Det er svalt og fint, og man møter ikke på folk slik at hunden kan rusle i fred foran deg på stien. Aah, jeg elsker fridager som gjør at jeg kan gå tur på kvelden!

Anyway, etter å ha gått litt langs sjøen gikk vi opp til Ringve Botaniske Hage, hvor det første vi så var en grevling som krysset stien ca tjue meter foran oss. Tinka og Milo var mildt sagt interessert, kan man si. Deretter gikk vi opp til andedammen hvor begge to fikk bade litt. Milo som svømmer:




Milo som hopper over en grein i et tre:


Så fikk jeg Christine til å ta noen bilder av Tinka som sitter bamse - her er ett av dem:


Ingvild.

I dag er det faktisk så godt og varmt at jeg kan gå i bare t-skjorte på tur - herlig! Tinka og jeg har ruslet en liten tur og egentlig ikke gjort noe som helst fornuftig på den turen. Snart skal vi ut på sykkel- og joggetur, jeg har nemlig coopertest i morgen og vil "varme opp" litt til den. Jeg tok litt bilder på turen i dag (rundt førti av Tinka i svart-hvitt på tyskerbunkeren - jeg prøvde å begrense meg litt når jeg nå legger dem ut, altså), her er noen:

Jeg er heldig som har en så elegant hund!


Men hun er litt søt, da.












Tinka leker klatremus.


Ingvild.

I dag har vi vært hos farmor og gått i skogen en tur. Det er veldig herlig å gå med Tinka der, for hun går løs hele veien og holder seg maks fem meter foran meg på stien. Hun stopper opp og venter hele tiden (det er utrolig bratt der tenk) og sørger hele tiden for å holde seg i nærheten av meg. Vi trente dessuten litt på å sitte bamse, og utrolig nok: Hun får det faktisk til. Nesten.

Dessuten fikk jeg for første gang prøve å øvelseskjøre i dag. Å øvelseskjøre på et gårdstun er antageligvis ikke verdens beste idé, jeg var nemlig meget redd for å kræsje i fjøset eller noe. I alle fall - jeg kjørte 10-15 meter (men bare en meter eller no av gangen, haha) og kvalte motoren bare to ganger. Jeg gleder meg til jeg har kjørt opp og kan kjøre på hundetreninger osv!

Så skal jeg dele noen videoer som jeg virkelig liker, enten fordi de rett og slett er veldig bra, eller fordi de er så teite/elendige at jeg blir helt avhengig av dem. Post gjerne link til dine favorittvideoer fra Youtube her i dagboka! I tilfeldig rekkefølge:
They're taking the hobbits to Isengard
Selvmordreklame
Jeg går en tur
Sibling rivalry
Adventure in South Florida
Stupid Americans
Samii Ædnan

Okei, nå skal jeg slutte. Men det er utrolig mange morsomme videoer der! Som sagt: Send meg link til dine favoritter. :-)

Ingvild.

Først: Nå har jeg ordnet litt på siden igjen, si ifra om du har problemer med å åpne linkene øverst i menyen!

Deretter: I dag (tja, i går om man ser på klokka) består bloggen av bilder med bildetekst. Enjoy!

Vi stopper såvidt i en undergang, og Tinka tar øyeblikkelig på seg en røff attitude. Jadda.


Så går vi videre ned mot sjøen og møter på noen hyggelige kyr.






Tinka syntes ikke det var nødvendig å ofre mer enn litt snusing på kyrne.




Så kom vi endelig ned til sjøen, hvor det var full flo og Tinka kastet seg lykkelig uti vannet.






Så humper vi videre...


... og Tinka må selvsagt posere bittelitt.


Næmmen, hvem er det? Er det ikke Christine og Milo?


Heeelt tilfeldig møte altså. Mhm.


Småkaos.




Ååh, alle de fine bildene jeg kunne ha fått av Milo om jeg hadde hatt med speilrefleks og hadde giddi å bry meg om å faktisk ta bildene...


Tinka stiftet nye bekjentskaper på dyrebutikken, her med den lille schäferen Laika...


... og her med en gul labrador som sikkert hadde vært hyggelig om den var levende.


Christine rusler rundt, og ender til slutt opp med valpehalsbånd, valpekobbel og en liten apportbukk. Jeg gleder meg til valpen hennes kommer i hus og jeg skal bli bitefilletante!


På vei ned til Christine.


Jeg ble med innom en tur for å vise hvordan hun kan oppdatere hjemmesida si.


På vei hjem. Tinka er offer for poseringsbilder igjen.






Advarsel: Nå kommer det masse badebilder!












Hvis du ser nøye etter, er det en labrador der et eller annet sted.




Tjoho, bading er gøy!








Liten pause på et svaberg.


Jeg setter meg ned og hviler litt fordi jeg er skrubbsulten (turen ble omtrent fire timer lengre enn planlagt), og Tinka holder meg med selskap.






På vei hjem møtte vi på de hyggelige kyrne igjen, her representert ved tre svært nysgjerrige eksemplarer og en småsint okse.


Ingvild.

Pga elendig nettilgang har jeg ikke fått skrevet i bloggen, men her kommer noe jeg skreiv i går som jeg ikke fikk lagt ut:

Andre agilitydag gikk like bra som den første. Tinka var veldig flink, tok hinderne så lett som bare det og kombinasjonen hinder + tunnel var null problem. Hun holdt også intensiteten fint gjennom alle øktene, men vi fikk dessverre ikke trent så mye som noen av de andre kursdeltakerne fikk. Det føltes i alle fall ut som om våre økter var langt kortere enn noen av de andre sine, men det er kanskje sånn det føles uansett?

Hun var dessuten fremdeles - selvsagt - like gira på mat, og stjal både en tørrfiskbit og en bolle. Dustehunden...

Nå skal vi få trent så ofte som vi kan, både på fellestreninger og alene. Det ser jeg fram til! Om noen vil bli med og trene en dag, er det bare å si ifra.

Etter ag-kurset ruslet Tinka og jeg en liten tur langs elva så hun fikk bade en del, jeg lot henne også hente noen pinner og var litt mer nøye på avleveringa enn jeg har vært tidligere. På kvelden ble hun med pappa på båltur, og de hadde visst hatt det hyggelig til tross for at de hadde møtt på en grevling.

I går gikk vi opp til en grusbane her i nærheten, og jeg jogget faktisk en del rundt og rundt på banen. Gale-Tinka var umulig å ha i bånd ("ååh, skal vi leke?! Skal vi ha drakamp med båndet?!"), og da hun heller ikke egnet seg særlig godt til å løpe løs (og jeg som har påstått til min onkel at hun sikkert er eksemplarisk å ha med på joggetur i tilfelle han vil ta henne med en gang), lot jeg henne få litt utfordring mens jeg jogget i store sirkler rundt henne. Jeg la henne i ligg og bli, og hun ble faktisk liggende! Veldig bra.

Jeg trente dessuten litt på sitt under marsj og på å legge på kommando på å rulle rundt.

Nå i kveld har vi vært på tur med Kjersti og Taika i øs pøs regnvær. Men hundeeiere er da tøffe de, og mumler litt stille for seg selv at det fins ikke dårlige klær, bare dårlig vær. Eller motsatt? I alle fall, det var en hyggelig tur og nå er dyret fornøyd med å bare slappe av i senga si.

Ingvild.