Tinka

I dag var vi flinke og busset ned til sentrum, hvor vi trente lydighet i ca 40 minutter før vi busset hjem igjen. Trente mest fvf og enkeltdekk, og litt andre småting. Det var ikke noe problem, selv om det gikk folk rundt på alle kanter. Flink bikkje. :-)

Jeg må begynne å gjøre sånt oftere, neste gang kan jeg kanskje være litt mer forberedt også - ta med ball f.eks., hehe.

Ingvild.

Etter nesten en uke uten noe aktivisering (okei, vi trente utgangsstilling og fvf på mandag, og hun fikk en times tur på tirsdag), tok vi i dag turen ut igjen. Søteste hunden var i helt fantastisk humør i dag! Jeg tror hun logret hele tiden, og var egentlig ganske vill og gal. Vi trente først en del på utgangsstillinga, og den var helt rå i dag. Deretter repeterte vi litt dekk under marsj. Belønte først alle frivillige dekkene hun kom med mens jeg gikk bakover og hadde henne foran meg, deretter gikk jeg over til å bare belønne de jeg kommanderte. Flinke dyret skjønte tegninga fort.
Så trente vi litt fvf (lange, rette strekninger), og også den var kjempebra - hun hang i alle fall godt med og var veldig ivrig. Så en helt upåklagelig enkeltdekk.

Til slutt tok jeg fram plastapportbukken (som forøvrig er helt gaffet fordi den ikke tålte et sammenstøt med asfalten). Belønte opptak, at hun sprang ved siden av meg samtidig som hun bar den, at hun snurret rundt med apportbukken i kjeften og at hun holdt den fast mens hun satt bamse. Deretter ga jeg den til henne mens hun stod og ba henne om å sette seg, og hun satte seg - men bukken spyttet hun ut. De fem neste repetisjonene var helt identiske, men oh! den sjuende gangen holdt hun den fast til hun hadde satt seg. Jeg repeterte et par ganger til før jeg ga meg, og vi gikk inn for å finne sporsela og gå sporene jeg hadde lagt opp ca tre kvarter tidligere.

Jeg hadde lagt dem på et gressområde rundt en fotballbane - et område som daglig blir tråkket ned av masse unger. Begge sporene var ca 100 meter lange, det første hadde tre pinner og det andre hadde bare sluttpinnen samt tre vinkler.
Da jeg kom fram til sporstart så jeg til skrekk og gru at det satt ei katte akkurat der sporet startet. Katta sprang avgårde, men selvsagt akkurat der jeg hadde gått opp sporet. De første metrene gikk veldig bra, men det er vel heller tvilsomt at det var min lukt hun fulgte etter....
Deretter vimset hun en stund ("æh, hvor ble det av kattelukta? ooh, her luktet det bolleembalasje! det er mye kulere enn sporene til Ingvild!"), før hun hadde et godt parti hvor hun fant to pinner og ellers gikk veldig fint. Slutten ble vanskelig, der lå det nemlig en tom potetgullpose, men potetgullposer er jo egentlig aldri helt tomme - det er alltid noen smuler, eller i alle fall litt fett kanskje? Det ble i alle fall veldig viktig å undersøke den, og da var det ikke fullt så viktig å skulle fullføre sporet, gitt.

Det andre sporet startet også veldig bra, men her var det faktisk ikke på grunn av at ei katte hadde gått der før - her visste Tinka hva hun holdt på med. Så begynte hun å vimse igjen. Søppel er viktig, og det slutter nok aldri å bli det.... Jeg måtte hjelpe henne med den første vinkelen, men så suste hun avgårde igjen - over en gangsti, opp en bakke, flott vinkel og bortover langs et fortau. Da jeg gikk opp sporet og hadde kommet så langt kom jeg på at jeg ikke hadde med meg sluttpinne og lagde i stedet en provisorisk en fra en bjørkegren. Bladene, som jeg hadde prøvd å kaste så langt bort som mulig, måtte undersøkes litt før hun kunne gå videre... Mot slutten ble det en del tull igjen, søppel som vanlig (jeg skjemmes av hvor mye nabolaget mitt forsøpler!), men hun kom seg til slutt inn på sporet igjen og fant bjørkepinnen.

Så, hva lærte vi av dagens sporgåing?
1. Søppel er svært vanskelig og svært forstyrrende.
2. Det samme er katter.
3. Jeg må legge korte spor i sånne områder...
4. ... og mange pinner, så hun kan holde opp motivasjonen og få belønning for å faktisk holde seg på sporet.
5. Jeg må slutte å merke sporene mine, for jeg glemmer å ta ned merkene, og det er ikke nødvendig, for jeg husker alltid hvor jeg går uansett.
6. Tinka er flink til å gå gresspor så lenge det ikke er masse søppel på bakken.
7. Jeg bør kanskje finne meg et annet gressområde å trene i også.

Ingvild.

Dagene går forbi og jeg gidder selvsagt ikke å skrive i bloggen. Første skoleuke på vg2 er gjennomført, egentlig ganske behagelig timeplan med mange fritimer og bare herlige fag.

Tinka og jeg har fått til noen økter med lydighet i løpet av uka, og hun har vært veldig flink. JEG er ikke flink 100% av tiden, jeg surrer litt og trener på måfå uten planlegging, og sløser bort tid med en fantastisk hund. Hun er langt i fra ferdigtrent, men hun har et så stort potensiale som jeg for alvor skal - sakte, men sikkert - prøve å utnytte. Jeg skal bli flink til å trene en del med henne på nye steder, men også passe på å trene med såpass lave krav at hun ikke melder seg ut. For å hjelpe meg selv med dette skal jeg sette opp en fin liten målsetningsplan som skal gjelde ut september:

1. Hver uke skal vi ha trent lydighet på et sted hvor vi ikke har trent før (evt ikke har trent på veldig lenge).

2. Jeg skal ha mer tro på Tinka og trene med henne løs på steder hvor jeg tidligere har trent med henne i bånd - dette betyr også at jeg må være flink til å sette kravene slik at hun holder seg interessert.

3. Hver uke skal vi ha trent apportering med dummies.

4. Jeg skal bli flinkere til å legge opp til fysisk trening i tillegg til lp/apportering, slik at Tinka kan få bedre utholdenhet.

I dag har Tinka og jeg vært på Trondheim Hundefestival, som slettes ikke var i Trondheim, men på Støren - fem-seks mil sør for Trondheim. Vi hang litt rundt og møtte en del kjente. Jeg fikk snakket litt med Anne ang sporkurset NKKU skal ha i september - de som vil være med kan sende meg en mail så skal dere få litt mer info.
Etterhvert tok vi bussen inn til byen igjen sammen med Christine og Vegas, og da jeg kom inn var jeg kald som en ispinne. Jeg har vært flink i dag, da... Har ikke brukt penger på noe annet enn fire kilo doko-godbiter...

Ingvild.

Nå har jeg nesten falt i en bloggdvale... Jeg får prøve å skrive litt mer igjen, kanskje det blir lettere nå som skolen starter opp og det skjer litt mer av ting og tang.

Siden sist har vi gjort veldig mye. Vi har vært på NKKUs sommerleir, hvor vi har trent en økt lydighet og en økt agility hver dag. I lydigheten gikk vi helt back to basics, og det føltes veldig godt egentlig. Hun er jo egentlig en ganske dyktig bikkje, og det gikk opp et lys for meg en dag vi trente på litt vått gress. Tinka holdt kontakten hele tiden til tross for at hun tidligere bare har vært interessert i å snuse. Løsningen var høyere forsterkningsfrekvens. Så lett i teorien og så lett å glemme i praksis. Hvis jeg klager over underlag som lukter for mye i framtida får dere minne meg på forsterkningsfrekvensen!
Agilityøktene likte jeg veldig godt, egentlig. Vi trente en del fremadsending og foranbytter. Jeg er ekstremt klønete og sleit innmari med å få til byttene på rett måte - Maria stakkars var like ved å gi meg opp. Tinka er flink nok, hun gjør det jeg forteller henne, men det er jo ikke så greit når jeg gir henne feil informasjon.
I tillegg til treningsøkter gikk vi litt turer, og Tinka hadde oppimot 5-6 timers aktivitet hver dag. Det var også en del teori, og vi hadde besøk av Astrid Indrebø og Runar Næss. Indrebø snakket om hva en sunn hund er, også fikk vi bandasjere hundene våre. Runar Næss har sannsynligvis Norges mest spennende jobb, og foredraget han holdt var veldig interessant og lærerikt, selv om jeg kunne en del fra før.

Forøvrig var det også en del mygg på leiren i år. Veldig mye mygg.

Sist helg tok vi et gjørmebad på NKK Bjerke, hvor vi møtte mange kjentfolk, i tillegg til at jeg fikk tømt lommeboken min litt. Deretter tok vi nattoget hjem igjen, og hun var en engel å ha med seg, slik hun alltid er i kollektivtrafikken og på steder med masse folk (jeg mener, hun legger seg ned for å SOVE på perrongen mens t-baner suser forbi, og å ta båt for første gang er ikke noe å stresse for når det er like komfortabelt å slappe av).

Denne uka har vi bare slappet av og trent litt. I dag har vi tatt en økt med apportering, og det gikk faktisk veldig bra. Hun hadde litt lite motor i starten, men da sørget jeg bare for å ta ei lita økt med sitt og bli mens jeg kastet dummy rundt henne. Jeg kjørte noen enkle markeringer bare for å komme litt i gang, også tok jeg noen repetisjoner hvor jeg kastet dummy, gikk et stykke med Tinka på plass slik at vi kom på helt motsatt side av dummyen og sendte henne ut. Hun sprang ut uten å nøle, til tross for at hun hadde gått med kontakt hele veien og ikke hadde sett hvor dummyen lå før hun begynte å løpe.

Beklager så veldig mye for lang og kjedelig blogg uten bilder, det skal forhåpentligvis bli bedre snart.

Ingvild.

Fra mandag til tirsdag var vi på telttur med Kjersti og Taika, Christine og Milo og Malin og Vanilla. Vi sov i lavvo, hadde med oss grillmat, tente bål, badet, trente litt hund, gikk tur (i går gikk vi faktisk rundt hele Stavsjøen), spilte kort og hadde det ellers veldig hyggelig. Jeg tok ikke så mange bilder, men her er de jeg tok:













Tinka stod for det meste og syntes synd på seg selv, og sov knapt i løpet av hele teltturen. Kombinert med tur og tre andre hunder å bry seg om var hun veldig sliten da vi kom hjem utpå ettermiddagen.
I går kveld møtte jeg forresten Christine og Malin for å handle litt ting til valpen til Christine. Heldige skapningen blir skjemt bort med masse herlige leker!

I dag var jeg sugen på å prøve ut et par frisbee-er jeg kjøpte på NKK Trheim. De frisbeene vi har trent med hittil har vært vanskelige å kaste, og siden de har vært nokså harde har Tinka vært "redd" for å kaste seg etter dem. De nye fungerte veldig bra, det gjorde derimot ikke hundeføreren... Jeg var litt klumsete, satte for høye krav og i det hele tatt. Så etterhvert gikk vi over til å trene litt andre ting, bl.a. bakpartskontroll. Hun har en tendens til å svinge av litt mot høyre (sett forfra), så derfor trente jeg litt ved siden av en vegg. Det så ut til å hjelpe, i alle fall foreløpig.
Vi trente dessuten litt fot, og i dag var den virkelig nydelig! Hun var skikkelig gira og gikk rett og slett perfekt.

Ingvild.

Etter litt om og men (det tar litt tid å komme i gang når man har fri) kom vi oss ut på tur, og i dag valgte jeg å gå ned til banen der hvor NKK Trheim arrangeres. I starten trente vi på bare å hoppe opp på ting og å ligge i ro fordi en fyr kjørte rundt og rundt på gressletta og klipte gresset. Da han endelig forsvant tok jeg fram kongen jeg kjøpte på Oppdal. Den er med tau, og jeg hadde bestemt meg for å gjøre det klart med en gang at hun skal dra i selve kongen når vi kamper med den, ikke i tauet (det er lettere å holde i tauet når man har overbitt, men da blir det ødelagt med en gang). Deretter kastet jeg kong kjempelenge (kong med tau kan jo kastes kjempelangt!), og Tinka fikk kjørt seg. Men hun syns det var like moro siste gangen som den første, så da så... Deretter la jeg henne i en dekk mens en gjeng håndballjenter sprang rundt og rundt. Forhåpentligvis trådte Pavlov til, slik at vi etterhvert kan få fellesdekken på rett kjøl igjen. Jeg må passe på å bare trene ligg og bli mens hun er nogenlunde avslappa.

På dagens kveldstur fikk hun kveldsmaten i form av godbitsøk, og etterpå fant jeg en frisbee. Inspirert av Zak George (finn brukeren "zakgeorge21" på youtube og se et par av de første videoene hans, f.eks. Superdog) begynte jeg å belønne for å hoppe opp og gripe frisbeen. Jeg hadde gått tom for godbiter og måtte belønne med kongen i stedet, så det ble litt mye styr for små momenter, men det er definitivt noe jeg skal trene mer på!

Slenger til slutt med noen bilder av Stine og Kira fra utstillinga på Oppdal i går, hvor de fikk 1AK, 3konk og HP (nei, det skal ikke gå an å få HP i åpen klasse i følge reglementet...):



























Ingvild.

Pappa kjørte meg og Tinka til agilitybanen nå i kveld, og det var faktisk ingen der (folk var vel slitne etter en glovarm stevnedag kan jeg tenke meg). Jeg hadde egentlig tenkt til å trene felt på stigen, men pga stevnet var både stigen og mønet tatt ned, og det ble for vanskelig for meg å sette opp igjen.
Derfor begynte jeg å shape inn slalåm i stedet, og jeg tok to små økter med det. Da vi dro, tok hun fire pinner uten problemer. Farten var så som så, men den kommer nok så fort det blir litt kjøligere i lufta.







Jeg trente også litt på vippa, og den gikk veldig greit. Forbausende greit... Jeg trodde det var vanlig at hundene er litt småskeptiske til den? Tinka jumper over, demper perfekt og toucher feltene på begge sidene... Ikke noe redsel å spore akkurat, bare veldig stor framdrift og iver.





Vi trente også på et par kombinasjoner: U-tunnel + hopphinder (som om det skulle være noe problem...) og pølse + hopphinder + hopphinder. Sistnevnte fikk vi kjørt en del ganger fordi pappa stod i enden og tok bilder med et kamera han aldri hadde brukt før. Han brukte dessverre auto på alle bildene, så lyset ble så som så. Dessuten er alle bildene beskjært kraftig, og i det hele tatt er jeg ganske misfornøyd med bildene. Neste gang tar vi med mamma og speilrefleksen i stedet!

Man må holde tunga rett i munnen...








Ingvild.

I dag har vi vært på LP-trening, alternativt prating og bittelitt trening på et par triks, med Marie og Ask og Christine og Milo. Tinka var flink og stod bundet i et tre, stille mesteparten av tiden.... Selv om det var veldig varmt i dag, kjenner jeg jo på henne at jeg fint kan jobbe mer med henne enn jeg gjorde i dag. Bilder uten kommentarer fordi jeg er lat:

















































Ingvild.

I dag var jeg på vei ut av døra for å ta bussen til byen, da jeg plutselig kom på at jeg ville ta med meg Tinka. Slik ble det, og vi gikk av et lite stykke utenfor sentrum for å kjøpe inn nytt lager med godbiter og tyggebein. Så ruslet vi inn til sentrum, opp gågata og satte oss ned på toppen bare for å slappe av litt. Det var varmt i dag, og sola steiket i ryggen.
Deretter ruslet vi over Bybrua og opp Brubakken, som er seks og en halv gang verre å gå opp enn det ser ut som på bilder. Bakken er faktisk så lang og bratt at verdens eneste sykkelheis er plassert der... Til slutt kom vi opp på festningsområdet, hvor det var litt for mange som satt og grillet til at jeg ville slippe løs Tinka med andre hunder, så vi ruslet ned og tok bussen hjem igjen i stedet.

I kveld har vi tatt ei lita treningsøkt, og nå kan hun å sitte bamse såpass bra at det bare gjenstår å sette på kommando. Skal se om jeg ikke får tatt bilde i morgen eller no.

Avslutter med noen gamle bilder jeg fant i fotobøtta:












Ingvild.

Mattetentamen gikk greit, jeg kom ikke opp i skriftlig og i det hele tatt var jeg ganske glad da jeg kom hjem fra skolen. Enda bedre var det da pappa sendte en melding og sa at han kunne kjøre oss på ag-trening i kveld.

Første økt kjørte vi litt tunnel, den er virkelig null problem. Vippa fikk hun for første gang ta helt aleine uten at vi bremser neddumpen. Jeg er ikke fornøyd, dog... Hun er alt for fokusert på godbitene og det virker rett og slett ikke som om hun er klar over at hun i det hele tatt dumper ned. Jeg tror jeg må gå for andre innlæringsmetoder, f.eks. target med drakamp som belønning så hun kan tenke litt mer over hva hun holder på med. Nå er det bare masse masse motor og spise pølse idet vippa vipper ned. Til slutt i økt nummer en trente vi bittelitt på feltene på mønet.

I økt nummer to trente vi på kombinasjonen hopp + hopp + tunnel. Baklengskjedet det, og på fire repetisjoner fikk vi til begge hindrene og tunnelen.
Etter den andre økta dro vi hjem, det regnet og var surt, og jeg frøs og ville heller hjem til dusjen enn å vente i en time på å få enda en liten økt.

Framover blir nybegynnerfellestreninga delt opp, slik at man kan møte opp enten sju eller halv ni og få trene med færre deltagere. Ellers så kommer vi nok også til å trene litt for oss selv. Også kjøpe noen pinner som kan fungere som slalåm her hjemme.

Jeg sa det etter helgekurset vi gikk, men jeg må jo si det igjen: Det er fryktelig morsomt å trene agility med Tinka! Hun har veldig god motor og god fart, hun er ekstremt lett å motivere, hun er veldig var på mine bevegelser samtidig som hun er selvstendig, også er hun tøff og modig og ikke redd for å prøve nye ting. Jeg ser virkelig fram til å trene mer.

Ingvild.