Tinka

Ja, vi driver med veldig lite om dagene vi, føler jeg. Litt kjedelig i grunn - jeg har gått lei av lydighet og veit liksom ikke helt hva jeg skal finne på. Dessuten er det pissvær og mørkt og lite motiverende å trene. I dag tok jeg med kamera ut i den lille timen hvor det var oppholdsvær, og jeg har endelig funnet ut at grunnen til at jeg ikke får noen fine løpebilder ikke har så mye med meg eller kameraet å gjøre, men rett og slett med bikkja, som må MASES på for at hun skal løpe. Nuvel, her kommer i alle fall bildene:

Strekker seg litt på terrassen...




Hva i alle dager er det egentlig som har skjedd med låret hennes her?




Haha, vakkert ja....




Sånn fungerer det når jeg skal prøve å få løpebilder:
Jeg: "Tinka, gå da, se der! Hvor er pappa? Gå da"
Tinka: *tusle bort, se seg rundt*
Tinka: "Hm, jeg tror du bare tuller med meg?"




Ingvild: "Ja! Kom da" *knipse bilder*





























Altså, det er ikke RART hun får ufortjente godbiter innimellom? Søting.









Åh, hun ser så utrolig intelligent ut til tider!




Ingvild.

Cita er jo som sagt på besøk denne helga. I går gikk vi en to timers lang tur i konstant høljregn, og jeg har fremdeles litt problemer med å forstå at jeg gadd. I dag har vi vært først en tur ut for å ta bilder, og så en tur med Christine, Milo og Vegas. Siden jeg hadde skrevet en hel blogg, lagt ut bilder og skrevet kommentarer til alle sammen før så å klare å slette teksten, gidder jeg ikke å gjøre det samme en gang til, så nå kommer alle bildene på en gang i stedet.





















































































Ingvild.

Etter månedsvis med regn (det vil si nesten hele september og ganske mye i august) dukket sola endelig opp, og det kriblet i fingrene mine etter å ta med Tinka og speilrefleksen ut på tur. Først tok jeg noen bilder ut på åkeren:













Deretter ruslet vi videre til en liten skog, hvor jeg først la ut et spor på ca hundre meter bare. Tinka stod igjen i et tre (og kryss i taket - hun holdt kjeft!), og da jeg kom tilbake gikk vi et lite stykke videre. Sporet fikk ligge i ca tjue minutter mens jeg tok litt bilder og trente på å gå fot med Tinka.






Da vi kom tilbake til sporstart lot jeg henne gjøre det som falt henne inn. Sporet var såpass godt planlagt at jeg verken hadde sele, sporline, pinner eller merkebånd - det er da man er glad for at man har såpass til hukommelse at man husker sånn omtrent hvor sporet går hen. Ikke at det egentlig ble noe problem, da... Tinka begynte å søke fem meter fra sporstart og gikk bestemt gjennom hele sporet (tre vinkler, over en sti, flere terrengskifter). Hun måtte trenge seg under noen store greiner som jeg hadde forventet at hun skulle klatre over, men neida, man må jo holde nesa så nærme bakken som mulig!

Jeg blir virkelig fascinert av den hunden... Jeg burde begynt å gå spor for lenge siden, her har vi virkelig trening som ikke byr på problemer for oss.

Til slutt et par bilder til som viser det fine lyset i skauen:





Ingvild.

Etter litt om og men (det tar litt tid å komme i gang når man har fri) kom vi oss ut på tur, og i dag valgte jeg å gå ned til banen der hvor NKK Trheim arrangeres. I starten trente vi på bare å hoppe opp på ting og å ligge i ro fordi en fyr kjørte rundt og rundt på gressletta og klipte gresset. Da han endelig forsvant tok jeg fram kongen jeg kjøpte på Oppdal. Den er med tau, og jeg hadde bestemt meg for å gjøre det klart med en gang at hun skal dra i selve kongen når vi kamper med den, ikke i tauet (det er lettere å holde i tauet når man har overbitt, men da blir det ødelagt med en gang). Deretter kastet jeg kong kjempelenge (kong med tau kan jo kastes kjempelangt!), og Tinka fikk kjørt seg. Men hun syns det var like moro siste gangen som den første, så da så... Deretter la jeg henne i en dekk mens en gjeng håndballjenter sprang rundt og rundt. Forhåpentligvis trådte Pavlov til, slik at vi etterhvert kan få fellesdekken på rett kjøl igjen. Jeg må passe på å bare trene ligg og bli mens hun er nogenlunde avslappa.

På dagens kveldstur fikk hun kveldsmaten i form av godbitsøk, og etterpå fant jeg en frisbee. Inspirert av Zak George (finn brukeren "zakgeorge21" på youtube og se et par av de første videoene hans, f.eks. Superdog) begynte jeg å belønne for å hoppe opp og gripe frisbeen. Jeg hadde gått tom for godbiter og måtte belønne med kongen i stedet, så det ble litt mye styr for små momenter, men det er definitivt noe jeg skal trene mer på!

Slenger til slutt med noen bilder av Stine og Kira fra utstillinga på Oppdal i går, hvor de fikk 1AK, 3konk og HP (nei, det skal ikke gå an å få HP i åpen klasse i følge reglementet...):



























Ingvild.

I dag er det faktisk så godt og varmt at jeg kan gå i bare t-skjorte på tur - herlig! Tinka og jeg har ruslet en liten tur og egentlig ikke gjort noe som helst fornuftig på den turen. Snart skal vi ut på sykkel- og joggetur, jeg har nemlig coopertest i morgen og vil "varme opp" litt til den. Jeg tok litt bilder på turen i dag (rundt førti av Tinka i svart-hvitt på tyskerbunkeren - jeg prøvde å begrense meg litt når jeg nå legger dem ut, altså), her er noen:

Jeg er heldig som har en så elegant hund!


Men hun er litt søt, da.












Tinka leker klatremus.


Ingvild.

Først: Nå har jeg ordnet litt på siden igjen, si ifra om du har problemer med å åpne linkene øverst i menyen!

Deretter: I dag (tja, i går om man ser på klokka) består bloggen av bilder med bildetekst. Enjoy!

Vi stopper såvidt i en undergang, og Tinka tar øyeblikkelig på seg en røff attitude. Jadda.


Så går vi videre ned mot sjøen og møter på noen hyggelige kyr.






Tinka syntes ikke det var nødvendig å ofre mer enn litt snusing på kyrne.




Så kom vi endelig ned til sjøen, hvor det var full flo og Tinka kastet seg lykkelig uti vannet.






Så humper vi videre...


... og Tinka må selvsagt posere bittelitt.


Næmmen, hvem er det? Er det ikke Christine og Milo?


Heeelt tilfeldig møte altså. Mhm.


Småkaos.




Ååh, alle de fine bildene jeg kunne ha fått av Milo om jeg hadde hatt med speilrefleks og hadde giddi å bry meg om å faktisk ta bildene...


Tinka stiftet nye bekjentskaper på dyrebutikken, her med den lille schäferen Laika...


... og her med en gul labrador som sikkert hadde vært hyggelig om den var levende.


Christine rusler rundt, og ender til slutt opp med valpehalsbånd, valpekobbel og en liten apportbukk. Jeg gleder meg til valpen hennes kommer i hus og jeg skal bli bitefilletante!


På vei ned til Christine.


Jeg ble med innom en tur for å vise hvordan hun kan oppdatere hjemmesida si.


På vei hjem. Tinka er offer for poseringsbilder igjen.






Advarsel: Nå kommer det masse badebilder!












Hvis du ser nøye etter, er det en labrador der et eller annet sted.




Tjoho, bading er gøy!








Liten pause på et svaberg.


Jeg setter meg ned og hviler litt fordi jeg er skrubbsulten (turen ble omtrent fire timer lengre enn planlagt), og Tinka holder meg med selskap.






På vei hjem møtte vi på de hyggelige kyrne igjen, her representert ved tre svært nysgjerrige eksemplarer og en småsint okse.


Ingvild.

I dag var vi som sagt på hundesonentrening på Tunga. Jeg kjørte bittelitt lineføring helt på starten, og i dag hang hun ordentlig med fra første skritt. Så får vi håpe det holder seg sånn...
Før jeg dro hjemmefra, leste jeg igjennom "oppskrifta" på stå under marsj i Lydighetstrening i teori og praksis, og det er utrolig hvordan sånt hjelper! Jeg hadde et helt klart bilde av hvordan jeg skulle gå fram for å få inn den siste biten på ståen, den som vi sliter mest med. Og selv om jeg ikke fikk trent så alt for mye på det, så jeg allerede at det var håp for å få det til ganske fort.
Vi kjørte også en fellesdekk..... Nåja. Tretti sekunder uti reiste Tinka seg opp som om hun hadde blitt skutt ut fra en kanon eller noe. Virkelig ergerlig at vi skal slite sånn med den, men jeg får vel lese gjennom det som står om fellesdekken i lydighetsboka, så blir jeg sikkert motivert nok til å shape den gradvis oppover igjen. Hvor sikker den blir, det er en annen sak.

Ellers så husker jeg ikke helt. Tror jeg trente litt på enkeltdekk. Også trente jeg på hopp over hinder over en pall som var mye høyere enn Tinka, så hun fikk en utfordring der. Ellers så ble det vel egentlig mer til at hun stod bundet i et tre eller lekte med Taika.





Nå i kveld fikk jeg en akutt lyst til å ta meg en sykkeltur, og Tinka ble med. Vi syklet bare en førti minutter eller så, for jeg merket på henne at hun hadde vært 3,5 time på trening/leiking/tur tidligere på dagen. Det var ikke full fres akkurat, men hun hang fint med både i oppover- og nedoverbakker (eller, hun hang nok enklere med i oppovebakkene, haha).





Ingvild.

I kveld kom jeg plutselig på at Tinka ikke hadde fått verken tur eller trening (ja, det går an å glemme det når man har en hund som ikke sier ifra om sine behov....), så da tok jeg med kamera og hund ut og ruslet en liten tur til et friområde her i nærheten. Jeg tok noen bilder, men det var mildt sagt vanskelig å få noe godt fokus sånn i mørket. Jeg så ingenting gjennom søkeren, og bare satset på at det ble et brukbart bilde av det.

Her er noen:
Snutebilde
Kan vel knapt kalles løping 1
Løpe 1
Løpe 2
Kan vel knapt kalles løping 2

Ingvild.

I dag har vi vært en tur på gården vår. Tinka fikk springe en del, men jeg har fremdeles problemer med å få det til å bli mer enn svarte skygger på bildene. Det er liksom - om hunden faktisk er skarp og bra plassert i bildet, så er ikke fokuset riktig osv. Utløserforsinkelsen på blitsen er langt mindre på speilrefleksen til mamma og pappa enn den er på mitt, så da går det an å få noe som ligner på bra bilder, men jeg er ikke fornøyd. Det er bare å øve litt, så blir det vel etterhvert. Her er noen av bildene:

Portrett 1
Portrett 2
Portrett 3
Pappa- og Tinkalek 1

Pappa- og Tinkalek 2

Løpende Tinka 1
Løpende Tinka 2

Ingvild.

I dag tok jeg med speilrefleksen til mamma og pappa og ruslet ut en tur. Jeg kjørte noen repetisjoner med enkeltdekk (jeg hadde jo som mål å ikke ha noen problemer med den innen slutten av vinterferien - dvs innen i morgen kveld, hehe). Det gikk så som så... Enten ligger hun stille hele tiden, eller så ligger hun stille halve tiden og kommer deretter tuslende inn på plass og legger seg ned, eller så tror hun plutselig at det er avstandskommandering uten kommandoer og veksler mellom å stå, ligge og sitte på stedet. Fikk avsluttet med tre fine enkeltdekk på ett minutt da, hvorav den ene inkluderte en hund som kom ruslende forbi. Flinke Tinka ble heldigvis liggende!

Her er et par bilder, resten ligger i fotoalbumet:




Ingvild.