« Årets første spor. | HomePage | To bilder »
11.04.2008
Tinka står opp fra de døde ... om og om igjen.
Tinka har lært seg å ligge død, så nå er jo det selvsagt blitt løsningen på alle verdensproblemer ("skal jeg sitte? nei? ligge? nei? ligge død? jaaada, kom igjen daaaaaaa" x 347). Det morsomme er jo selvsagt når jeg sier "ja!" og hun kaster seg rundt, basker seg opp og hopper opp på meg i full glede over å ha stått opp fra de døde. Søta.
Vi er vel mest aktiv på triksefronten for tiden, må jeg innrømme. Prosjekt per akkurat nå er å lære seg å halte, men så har jeg gått litt tom for ideer. Det er en del kule triks som hun neppe får til å utføre, som f.eks. å "stå på henda", dvs å bare stå på frambeina. Sånne øvelser er ikke skapt for en labradorkropp. Om noen har ideer til triks det er sannsynlig at hun kan få til å utføre sånn rent fysisk sett, ikke nøl med å sende en kommentar. :)
Ellers...? Våren har kommet, og jeg er kjempeglad for det. Det er stabilt og fint vårvær for første gang på mange år føles det ut som (dvs at det sikkert var sånn for to år siden også). Bikkja og jeg rusler tur og trener enkle øvelser og triks, og trives faktisk med det akkurat nå. Vi skal bli litt flinkere til å sykle da, også skal vi gå spor. Lydighet har jeg gitt opp da Tinka gang på gang bekrefter at det eneste hun egentlig er interessert i er å finne mat, og det er i alle fall langt viktigere enn å utføre masse teite lydighetsøvelser. Jeg kunne sikkert tatt meg sammen og trent henne opp til konkurranse, men jeg gidder ikke fordi framtida gjør meg litt motløs. Det er mulig Tinka og jeg bare har et drøyt år igjen med å bo i samme hus - det er helt avhengig av hva jeg finner på etter videregående. Sannsynligvis vil mamma og pappa sette pris på å ha henne boende her hjemme når jeg flytter ut uansett, både fordi det blir litt tomt og fordi de i utgangspunktet ikke har planer om ny hund etter Tinka - ergo vil de nyte "hundeepoken" så lenge som mulig. Jeg mistenker det i alle fall, selv om vi egentlig ikke har snakket så mye om det. De er i alle fall villige til å ha henne her om det blir upraktisk og vanskelig for meg å ta henne med, f.eks. om jeg begynner på folkehøgskole eller ikke finner meg hybel hvor jeg kan ha hund.
Når vi først er inne på dette med hva jeg skal gjøre etter videregående, kan jeg jo skrive litt så jeg får sortert tankene mine litt skriftlig også. Jeg tror jeg bekymrer meg unødvendig mye for det nemlig, og egentlig burde jeg kanskje prøve å gå litt mer med the flow, men jeg syns ikke det er så lett, jeg. Jeg skal studere, sånn etterhvert. Jeg er interessert i sosialantropologi og lignende studier, gjerne i utlandet, men først vil jeg ha et friår (eller to). Folkehøgskole har jeg for now slått fra meg da jeg ikke finner ei linje + skole som virkelig fenger meg. Å jobbe i et år er ikke helt førsteprioritet heller egentlig, jeg tror det hadde blitt for kjedelig å drive rundt uten noe særlig annet å gjøre enn å gå på en jobb som ikke interesserer meg i det hele tatt. Jeg kunne gjerne tenkt meg å reise, men hvor og hvordan skal jeg få råd til det? Eller så kunne jeg tenkt meg å flytte til et sted og bare være der, kjenne på atmosfæren og kulturen... F.eks. til Berlin, Glasgow, India eller Island. Men det blir vel kanskje kjedelig i lengden det, også? Hvor skal jeg få pengene fra? Tør jeg det da? Hvordan skal jeg bli kjent med folk? Hvordan skal jeg lære meg språket? osv osv osv osv
Et annet alternativ som først nå nylig har dukket opp for meg, er å tilbringe et år med frivillighetsarbeid i f.eks. Afrika eller Mellom-Amerika. Det som viser seg å være "problemet" her er at det er utrolig få organisasjoner som tilbyr frivillighetsarbeid over en lengre periode enn et halvt år. Ergo får jeg et halvt år som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre også. Å være frivillig gjennom en organisasjon koster paradoksalt nok en del, siden man får inkludert forsikringer etc. Disse pengene er penger jeg tror mamma og pappa kunne vært villige til å sponse da de har tilbudt seg å hjelpe meg med å betale et år på folkehøgskole om jeg vil det. Så er jo spørsmålet selvsagt hva jeg skal gjøre det andre halvåret... Jobbe? Gå på språkskole i UK? Jeg kunne gjerne tenkt meg å gjøre noe i forbindelse med integrering av innvandrere i Norge, egentlig - ikke sånn på permanent basis, men for et år før videre studier f.eks... Men så er jo spørsmålet hva jeg kan gjøre da... Å bo i Norge (å bo hjemme er uaktuelt, mamma og pappa er hyggelige men jeg gidder ikke å bo hjemme enda et år) koster penger, masse penger, det samme gjør mat og andre ting. Altså må jeg jobbe hvis jeg ikke skal gå på kurs/studier som dekkes av Lånekassen. Men hva slags betalt jobb kan en 18-åring uten annen utdannelse enn vgs få som omhandler integrering og hvor man faktisk er i kontakt med de som skal integreres? Type norskkurs, kulturkurs, støttekontakt etc. Ikke så veldig mange.
Æsj, nå skal jeg ikke kjede dere lenger med tankene mine, selv om det er gått å få dem ned på papiret ... eh, skjermen. Jeg trenger det for å sortere litt og tenke litt klarere. Og ja, jeg tenker bekymringsverdig mye på dette, selv om det fremdeles er over et år igjen før jeg må bestemme meg. Et år går så vanvittig fort, og jeg veit jeg høres ut som en gammel dame når jeg sier det, men årene går virkelig fortere jo eldre man blir. Og at jeg allerede syns det i en alder av 17 år skremmer meg litt - åssen blir det da når jeg virkelig begynner å få litt alder å skryte av?
Bare for å belønne de som har giddet å lese så langt (og fordi jeg lengter etter sommerferien) - her kommer noen bilder av sånt som jeg forbinder med sommer. :)
Ingvild.
23:35 Permalink | Comments (3) | Email this
Comments
men jeg sier jo at et ikke går an å få friår fra livet - og da er det kjip, eller bra-. så lenge man er full, for jeg har banket på i det fine huset til min dar nå, i én time, ph tenker at så lenge DU far det bra så er alltingodt. er det ikkke slik?
lykke ti, men jeg vet hva jeg mener
Posted by: Mery Peppins | 13.04.2008
okei, å herregud, da jeg skrev det jeg skrev i går var jeg rimelig drita. det jeg mente var noe a la bra jobb med tankegang og ja du bekymrer deg unødvendig for livet etter videregående (og ja, jeg snakker av erfaring siden jeg ferdig med dét) er veldig forskjellig siden du ikke har de samme vennenne up your ass hver bidige hverdag - og det er kjipt. det gode er jo at du får nye venner.
nå skal jeg holde kjeft, for jeg merker jeg fortsatt er full. men stå på og... sånn.
koz
Posted by: Mery Peppins | 13.04.2008
Ja, syns du skal gå for frivillighetsarbeid i Afrika jeg! Det har jeg også dritlyst til, med noe løvegreier i et land jeg har glemt hva heter. Anyway, jeg har ikke 21 000 til fly og forsikringer liksom (4 uker),ikke har jeg hundepass heller, så jeg slår det litt fra meg just nu.
Men ikke stress, bare søk på noe for å søke, sånn at du har en bækkøpp, også sitter du oppe et par netter til og grubler, og PÆNG så detter det ned i huet.
(sier jeg, lol.)
Ta det som det kommer! Studer i England et år feks.
Eller du kan jo bare studere enkelte fag, og jobbe litt ved siden av? Du finner sikkert en ålreit jobb? ...Litt hvertfall?
Også har du flust av tid til rekreasjon, blomster og bier og sånt.
(:
Posted by: Kristina | 18.04.2008