Tinka

« 2007-09 | HomePage | 2007-11 »

29.10.2007

Min O' så gjenstandsinteresserte hund!

Jeg syns jeg fortjener credit for å av og til få den bikkja til å leke med ball. Neste gang skal jeg ha en gronnis eller et annet skrullete dyr, og ikke minst skal jeg leke masse fra starten av.

Ellers har vi gått to spor i dag, begge to gresspor, begge to ca 100 meter lange med ti pinner, henholdsvis tre og fire vinkler og begge hadde ligget i ca ti minutter da vi gikk dem. Har ikke annet å si enn at bikkja er dyktig og selvstendig når hun sporer og markerte i dag atten av tjue pinner. Hun kan definitivt få tydeligere markeringer, så jeg tror jeg skal ta pinnene litt ut av sporet en gang til. For all del, jeg skjønner godt at hun markerer når hun stopper og sniffer på en pinne før hun ser opp på meg for å få godbit, men jeg kunne gjerne tenkt meg at hun plukker dem opp hver gang, ikke bare annenhver.

Ingvild.

20:33 Permalink | Comments (1) | Email this

28.10.2007

Utfordring

Kule og kåte Loke har utfordret meg, så da ble det noe mer fornuftig enn Ingvilds hukommelsessvikt å skrive om allikevel:

Varje utmanad hund ska skriva 6 underliga/konstiga fakta om sig själv och samtidigt ange reglerna för leken på sin hemsida. Sedan väljer man 6 nya hundar och gör en lista av deras namn. Efter det är gjort skriver personen en kommentar i de utmanades gästbok för att de ska fnatta in och läsa på ens egen hemsida för mer information.

1. At jeg er glad i mat er en kjent sak, men jeg er også glad i litt småsær mat. F.eks. plukker jeg blåbær og bringebær fra lyng/busker, jeg har spist et halvt kilo urenskede reker, en kaviartube, bolledeigen til tjue boller, en fôrprøvepose (ja, posen også), flere poser med godbiter (igjen - ja, posen også), jeg syns gelé er veldig godt, men bare med vaniljesaus på osv osv osv. Jeg kan holde på i evigheter om jeg først begynner å tenke på mat. Jeg tror nesten jeg er fanatisk.

2. Jeg er en liten Houdini og kan fint bryte meg ut fra halsbåndet mitt om det er pappa som går tur med meg. Ingvild har derimot lært seg alle triksene mine og klarer stort sett alltid å holde meg i bånd, hun.

3. Hvis noen forsiktig spør om jeg vil ha ost, bråvåkner jeg fra dyp søvn, spinner bortover gulvet og inn på kjøkkenet for å få. Jeg elsker ost!

4. Min favorittlek er kaste-tennisball-i-trappa-leken. Jeg står på toppen av trappa, Ingvild står nederst og kaster opp en tennisball til meg, også slipper jeg den ned igjen. Den høres mye kjedeligere ut skriftlig enn i virkeligheten, altså.

5. Jeg elsker å vekke folk med varsomhet og omtenksomhet. Litt kjærlig, våt snusing i ansiktet og en logrende hale viser tydelig hva jeg føler for den jeg vekker.

6. Jeg er lukter svært godt og er snill som dagen er lang (ikke som de korte vinterdagene her i Trondheim, da men). Alle hannhunder jeg møter elsker meg, men sånn for sikkerhets skyld passer jeg på å ikke fornærme noen som helst, så hvis jeg ikke liker meg helt, prøver jeg så godt jeg kan å bare ignorere den andre hunden litt. Det kunne aldri falle meg inn å knurre til noen, jeg er i det hele tatt litt usikker på hvordan jeg fysisk skal få til å knurre. Noen må lære meg det en gang.

Og så skal jeg sende utfordringa videre til seks andre! Hm. Da sender jeg den til Milo og Vegas, Taika, Ask, Zorro og Tulla.

Edit: Nå viste det seg at av disse hundene var det bare Ask og Zorro som ikke var utfordra fra før av gitt, men jeg gidder ikke å finne nye hunder, tenk.

Tinka.

20:50 Permalink | Comments (3) | Email this

Dårlig hukommelse

Jeg tenkte jeg skulle skrive en liten blogg om hva vi har gjort de siste par-tre dagene, men jeg har ærlig talt glemt det helt. Jeg kan svakt erindre tur og lydighetstrening, men er ikke helt sikker. Jeg husker i alle fall ikke hvordan eventuell trening gikk!
Kommer sterkere tilbake med bedre hukommelse til uka en gang, haha...

Ingvild.

19:26 Permalink | Comments (3) | Email this

25.10.2007

Trening i sentrum

I dag var vi flinke og busset ned til sentrum, hvor vi trente lydighet i ca 40 minutter før vi busset hjem igjen. Trente mest fvf og enkeltdekk, og litt andre småting. Det var ikke noe problem, selv om det gikk folk rundt på alle kanter. Flink bikkje. :-)

Jeg må begynne å gjøre sånt oftere, neste gang kan jeg kanskje være litt mer forberedt også - ta med ball f.eks., hehe.

Ingvild.

19:48 Posted in Lydighet , Miljøtrening | Permalink | Comments (2) | Email this

24.10.2007

Fvf-film

I dag tok jeg med kameraet og satte det på en benk mens jeg trente litt fvf med Tinka. Gikk helt ok i dag, hun går fint når hun går, men er litt slurvete på utgangsstillinga. Heldigvis klarer hun å rette seg av seg selv, eller hvis jeg flytter litt på en fot.



Kommentarer:
1. Jeg husker ikke at kråkene var så bråkete.
2. Jeg ante ikke at Tinka går og logrer hele tiden.
3. Jeg sier ingen verdens ting når jeg trener, jo!

Etterpå trente vi litt på enkeltdekk og dekk under marsj, før jeg bestemte meg for å kjøre hele lp1-programmet og belønne etter hver øvelse. Tannvisninga fikk vi naturlig nok ikke gjort, enkeltdekken var veldig bra bortsett fra at hun la seg over på skinka da det var igjen ti sekunder, lineføring og fvf var det ingenting å utsette på, dekk fra holdt er ikke noe problem, innkomsten på innkallinga er litt klønete og vil nok alltid være det, på stå under marsj må vi trene mer på den siste biten (at hun skal bli stående til jeg kommanderer sitt) og hopp over hinder fikk jeg heller ikke trent på. Så - ting som må gjøres før lp-debut:
1. Trene tannvisning (igjen)
2. Trene litt mer dekk (både enkel og felles) sånn for sikkerhets skyld
3. Trene på det siste momentet i stå under marsj
4. Bygge et hinder og trene litt hopp over hinder.
5. - og viktigst av alt: Trene i mer utfordrende områder.

(så glad jeg var i å lage nummererte lister i dag, da)

Ingvild.

18:40 Permalink | Comments (1) | Email this

22.10.2007

Flink bikkje :-)

På lørdag hadde vi en herlig trening hvor apporten løsnet en del, og jeg ser ikke så mørkt på å få inn en ordentlig innkomst lenger.

I går var vi på tur - vi gikk opp til hytta vår ved Sonvatna (ikke så langt fra Hegra i Nord-Trøndelag). Det er en 3-4 km hver vei, og Tinka gikk i bånd hele veien for en gangs skyld. Hun gikk i sele og fikk dra (meg oppover bakkene).

I dag har vi hatt en veldig flott treningsøkt. Både på lørdag og i dag har jeg vært veldig sikker på at å ha henne løs ikke er noe problem, og det virker jo helt klart som om det jeg føler har effekt på henne også. Vi startet med høyrevendinger på fvf i dag, hun har en tendens til å henge litt bak, men det bedret seg litt i dag. I det hele tatt var foten veldig fin i dag, hun hadde flott posisjon og var akkurat passe ivrig. Jeg varierte litt mellom å bruke godbiter og ball som belønning, jeg må bli flinkere til det kjenner jeg. Godbiter blir jo i grunn aldri kjedlig, men det er veldig fint å bruke ball innimellom for å få opp stress/fart og variasjon. For mange repetisjoner med ball som belønning blir derimot kjedelig. Vi trente på noen andre ting også, men jeg husker ikke helt hva for øyeblikket.

Hun var forresten flink til å takle forstyrrelser i dag. Fotballspillende unger, sparkesykkelgutter som bjeffer og - ikke minst! - en plastikkpose med bananskall bød ikke på noe særlig konsentrasjonssvikt i dag. Det er vanskelig å forklare det, men hun føles mye mer på nett nå enn det hun har gjort tidligere, og debut i bruks eller lp er vel kanskje ikke så usannsynlig å få til i løpet av 2008 allikevel.

Ingvild.

19:57 Permalink | Comments (0) | Email this

19.10.2007

Litt trening igjen!

Etter nesten en uke uten noe aktivisering (okei, vi trente utgangsstilling og fvf på mandag, og hun fikk en times tur på tirsdag), tok vi i dag turen ut igjen. Søteste hunden var i helt fantastisk humør i dag! Jeg tror hun logret hele tiden, og var egentlig ganske vill og gal. Vi trente først en del på utgangsstillinga, og den var helt rå i dag. Deretter repeterte vi litt dekk under marsj. Belønte først alle frivillige dekkene hun kom med mens jeg gikk bakover og hadde henne foran meg, deretter gikk jeg over til å bare belønne de jeg kommanderte. Flinke dyret skjønte tegninga fort.
Så trente vi litt fvf (lange, rette strekninger), og også den var kjempebra - hun hang i alle fall godt med og var veldig ivrig. Så en helt upåklagelig enkeltdekk.

Til slutt tok jeg fram plastapportbukken (som forøvrig er helt gaffet fordi den ikke tålte et sammenstøt med asfalten). Belønte opptak, at hun sprang ved siden av meg samtidig som hun bar den, at hun snurret rundt med apportbukken i kjeften og at hun holdt den fast mens hun satt bamse. Deretter ga jeg den til henne mens hun stod og ba henne om å sette seg, og hun satte seg - men bukken spyttet hun ut. De fem neste repetisjonene var helt identiske, men oh! den sjuende gangen holdt hun den fast til hun hadde satt seg. Jeg repeterte et par ganger til før jeg ga meg, og vi gikk inn for å finne sporsela og gå sporene jeg hadde lagt opp ca tre kvarter tidligere.

Jeg hadde lagt dem på et gressområde rundt en fotballbane - et område som daglig blir tråkket ned av masse unger. Begge sporene var ca 100 meter lange, det første hadde tre pinner og det andre hadde bare sluttpinnen samt tre vinkler.
Da jeg kom fram til sporstart så jeg til skrekk og gru at det satt ei katte akkurat der sporet startet. Katta sprang avgårde, men selvsagt akkurat der jeg hadde gått opp sporet. De første metrene gikk veldig bra, men det er vel heller tvilsomt at det var min lukt hun fulgte etter....
Deretter vimset hun en stund ("æh, hvor ble det av kattelukta? ooh, her luktet det bolleembalasje! det er mye kulere enn sporene til Ingvild!"), før hun hadde et godt parti hvor hun fant to pinner og ellers gikk veldig fint. Slutten ble vanskelig, der lå det nemlig en tom potetgullpose, men potetgullposer er jo egentlig aldri helt tomme - det er alltid noen smuler, eller i alle fall litt fett kanskje? Det ble i alle fall veldig viktig å undersøke den, og da var det ikke fullt så viktig å skulle fullføre sporet, gitt.

Det andre sporet startet også veldig bra, men her var det faktisk ikke på grunn av at ei katte hadde gått der før - her visste Tinka hva hun holdt på med. Så begynte hun å vimse igjen. Søppel er viktig, og det slutter nok aldri å bli det.... Jeg måtte hjelpe henne med den første vinkelen, men så suste hun avgårde igjen - over en gangsti, opp en bakke, flott vinkel og bortover langs et fortau. Da jeg gikk opp sporet og hadde kommet så langt kom jeg på at jeg ikke hadde med meg sluttpinne og lagde i stedet en provisorisk en fra en bjørkegren. Bladene, som jeg hadde prøvd å kaste så langt bort som mulig, måtte undersøkes litt før hun kunne gå videre... Mot slutten ble det en del tull igjen, søppel som vanlig (jeg skjemmes av hvor mye nabolaget mitt forsøpler!), men hun kom seg til slutt inn på sporet igjen og fant bjørkepinnen.

Så, hva lærte vi av dagens sporgåing?
1. Søppel er svært vanskelig og svært forstyrrende.
2. Det samme er katter.
3. Jeg må legge korte spor i sånne områder...
4. ... og mange pinner, så hun kan holde opp motivasjonen og få belønning for å faktisk holde seg på sporet.
5. Jeg må slutte å merke sporene mine, for jeg glemmer å ta ned merkene, og det er ikke nødvendig, for jeg husker alltid hvor jeg går uansett.
6. Tinka er flink til å gå gresspor så lenge det ikke er masse søppel på bakken.
7. Jeg bør kanskje finne meg et annet gressområde å trene i også.

Ingvild.

21:38 Posted in Lydighet , Spor | Permalink | Comments (0) | Email this

17.10.2007

Late dager

Tinka har blitt litt bedre og hoster ikke så mye lenger. Hun har en god del energi i kroppen merker jeg når vi er ute på små lufteturer, selv om hun ligger stort sett rolig inne. Men jeg tør liksom ikke å gi henne for mye aktivitet i frykt for at kennelhosten skal blusse opp igjen - jeg veit liksom ikke helt åssen det fungerer, jeg. Vi får vel bare prøve oss fram. Kanskje hun kan få et par spor i kveld som plaster på såret for at det ikke har blitt så mye aktivisering de siste dagene. Det blåser en del, da, så jeg får se om jeg ikke kan finne et litt lunt område å legge opp spor i.

Så har jeg bestemt meg for å sette opp noen mål som vi skal ha klart innen slutten av november:

Spor:
- På åker: Kunne gå ca 400 meter lange spor som er en halvtime gamle omtrent, med fire pinner og fire vinkler.
- I skogsterreng: Ca 700 meter lange spor som har ligget i en time, fem pinner og fem vinkler.
- På gressområder hvor mange har vært før oss: Ca 100 meter lange kvartergamle spor med tre pinner.


Lydighet:
- Kunne komme inn på plass med apportbukk eller annen gjenstand (ikke dummy, det får hun til).
- Få bedre vinkler på lineføring og fvf.
- Få en mer stabil utgangsstilling.

Ingvild.

17:55 Permalink | Comments (1) | Email this

13.10.2007

Kennelhoste

Ja, da var det Tinka sin tur til å få kennelhoste. Har ikke vært til veterinær, avventer det litt enda. Hun hoster en del, men er i grunnen i ok form ellers, vi tar det allikevel med ro nå. I grunnen har vi vel bare vært ute på to femminuttersturer i dag...

Ingvild.

22:09 Permalink | Comments (0) | Email this

12.10.2007

Liten fotoblogg...

Vi har gått en times tur i dag, Tinka fikk dessuten leke litt med en halvkåt vorsteh med en eier som først lurte på om hun var valp og deretter på om hun nettopp hadde hatt løpetid (nei, hun er en fire år kastrert tispe, men tydeligvis ikke normal). I kveld skal jeg se om jeg ikke får trent litt med apportbukken og få gjort den kul igjen, kanskje vi skal kjede sammen dekk under marsj også....

Her kommer litt bilder fra turen i alle fall:








Labrador uten bakkekontakt!








Sånn blir man seende ut om man er siklende labbis og rister seg...







Ingvild.

16:30 Permalink | Comments (0) | Email this

11.10.2007

Gratulerer med dagen, Tinka!

Vi skriver 11. oktober, og det er i dag fire år siden D-kullet ble født hos Lorca's kennel. Dagen i dag startet med snø - verdens beste bursdagsgave! - men før jeg hadde fått summet meg og tatt med hund og kamera ut hadde snøen regnet bort. Ellers har vi trent en del lydighet og freestyle, vi har bl.a. funnet ut at sakte marsj er mye bedre enn vanlig marsj og at hun endelig ligger så lenge hun får beskjed om å ligge på enkeltdekken. Hun har dessuten lært seg alle momentene til dekk under marsj, så nå må vi bare kjede sammen den også.

Mimrebilder!

Fra da vi hentet Tinka:


Liten valpis under juletreet:


Ettårsdagen, 11. oktober 2004:



(og ja, hun syns faktisk at pakker er veldig kult!)

Sommeren før hun fylte to:




Tre år gammel:










Ingvild.

22:06 Permalink | Comments (2) | Email this

10.10.2007

Apporterende fuglehund?

Labradoren er jo som kjent en apporterende fuglehund. Det kan godt hende, men jeg tror ikke Tinka dermed er en apporterende dummyhund.
Jeg tok med to dummier på tur i dag, og kjørte en del korte dobbeltmarkeringer som forsåvidt gikk veldig veldig bra til at vi trener ca en gang hver andre måned eller noe sånt. Deretter ba jeg Tinka sitte og bli mens jeg gikk rundtomkring og kastet dummiene over hodet på henne, høyt og lavt og overalt egentlig. Og nok en gang imponerte hun, søtingen. Jeg lot den ene dummien ligge igjen og gikk inn til henne, og ba henne om å hente den. Hun satte avgårde i fin fart men fant plutselig ut at hun måtte snuse litt i gresset igjen, så da avsluttet jeg der.

Det er så irriterende at èn dårlig repetisjon skal ødelegge for hele inntrykket mitt av hvordan treninga gikk. Hun fikk vel løpe ut og hente dummy ca 20 ganger, og alle sammen gikk strålende bortsett fra den siste. Kanskje hun er apporterende dummyhund allikevel?

Da vi kom hjem trente vi litt med apportbukken. Hun fikk først sitte på plass med bukken i kjeften, og så måtte hun vente til jeg hadde hatt hånda på bukken i fem sekunder før hun fikk klikk og godbit.
Deretter skulle jeg trene litt på innkomst med apportbukk, og da hun på første repetisjon slapp bukken på vei inn sa jeg - mens jeg dro henne litt unna etter halsskinnet (og ja, hun har masse halsskinn så nei, hun fikk ikke vondt) - at hun kunne slutte å tulle, for dette er ikke vanskelig! Da var all glede borte i den lille labradorkroppen, og hun ignorerte apportbukken helt. Jeg fikk til slutt belønnet for noen opptak samt en fem-seks repetisjoner av det vi startet med (holde apportbukk i utgangsstilling). Tullehund.....

Forresten er det kaldt i dag, veldig kaldt! Fem grader eller noe sånt, og vind og hagl og regn og sol og greier. Så ja, det er høst. Og det skal jeg prøve å huske på når jeg skal ut på tur i morgen. Så slipper jeg å starte apporteringsøkta med å jogge rundt gressletta sju ganger (nei, jeg kunne ikke gått de to minuttene hjem for å ta på mer klær, for DET ville jo vært teit! jadda).

Også har Tinka fått no øyebetennelsegreier, så vi skal passe på å skylle litt med sterilt saltvann, også håper vi på at det går over etter en ukes tid eller så, så slipper vi å dra til veterinær. Noe som igjen minner meg på at det snart er på tide å ta vaksine (vi skulle vel strengt tatt ha vaksinert henne i mars).

Ingvild.

20:23 Permalink | Comments (0) | Email this

07.10.2007

Spor og skogsstur...

Vi startet dagen med to timer i skogen. Det var ikke så veldig mange folk ute og gikk, men etter å ha møtt den samme border collien (uten eier) fem ganger tok jeg Tinka i bånd allikevel, og det ble sånn resten av turen også. Hun fikk gå med motstand i båndet stort sett hele tiden som en del av min plan om å få mer muskler i front på henne. Bade fikk hun også gjøre, og da var livet tilnærmet fullkomment!

I ettermiddag la jeg ut et spor på ca 500 meter på åkeren. Jeg la ut tre pinner og hadde seks eller sju vinkler. Det blåste noe helt forferdelig (i alle fall ganske mye), så jeg valgte å la Tinka gå sporet med en gang. Det ble nok et kvarter fra jeg var ferdig med å legge ut sporet til hun fikk begynne å gå det, men hun satte avgårde i fint driv. Jeg trodde ikke hun skulle få det til så enkelt, hun gikk rett ut, peilet seg inn på pinnen og stod og snuste en stund på den før hun løftet den opp og så på meg for å få leverpostei, hehe... Men så ble det vanskelig gitt! Hun begynte å tulle i den første vinkelen, og etterpå ble det en del tull før hun fant sporet igjen, tok to flotte vinkler, fant den andre pinnen og gikk litt videre. Så kom hun helt utav det, og etter å ha gitt henne gode muligheter til å prøve på nytt igjen tok jeg henne av sporet og ruslet hjem.

Det er ikke tvil om at det var urettferdig å legge spor på åkeren i sånn vind... Så hva har vi lært? Vel, blåser det mye så legger vi spor i litt tettere terreng, ikke på en svær, åpen åker.

Nå har jeg forresten høstferie, og jeg håper på å få jobbet en del med lydigheten. Etter å ha studert bruksprogrammet ser jeg at vi har to helt nye øvelser å lære inn (gå foran i line og dekk under marsj), i tillegg til at vi må jobbe mer med innkomst med apportbukk og kjede sammen hele apporten. Også kan det ikke skade å trene mer dekk og bli og fri ved fot, heller. Vi har masse å ta tak i, men jeg tror det blir gøy, jeg!

Ingvild.

18:20 Permalink | Comments (0) | Email this

03.10.2007

Trening og bilder!

I går var vi på hundetreff med Hanne og Zorro, og Tinka var faktisk nesten i ferd med å si ifra om at hun var litt irritert... Neste gang, kanskje? Om noen har lyst til å lære hunden min at det faktisk går an å kjefte litt på andre hunder så er det værsågod å sette i gang!

I dag var Tinka skikkelig gira, så etter å ha hatt det litt gøy med kongen kjørte vi tre supre repetisjoner på innkalling fra sitt og bli. Man skulle ikke tro at en labrador orket å gi så mye på innkalling, og innkomsten var kjempeflott etter våre standarder (dvs at jeg holdt meg på beina og Tinka satt seg rett og tett inntil uten å bruke hundreogtjue meter på å bremse ned). Etterpå trente vi litt fot hvor Tinka var veldig ivrig på å prøve å få det til riktig, uten at det gikk kjempebra allikevel. Så begynte jeg å blø masse neseblod og vi tuslet hjem igjen.

Her er noen bilder fra turen på lørdag:










Og ja, det blåste litt...




Ingvild.

20:40 Permalink | Comments (2) | Email this

01.10.2007

Fjelltur, spor og sånt.

I helga var vi på hyttetur på Oppdal. På lørdag var det skikkelig fint vær, og vi dro avgårde på tur i et morsomt terreng - det var nesten som å være på Island!
Tinka var i litt merkelig humør, litt fjern på en måte. Hun fikk gå løs hele turen (ca tre timer) allikevel, da, men gikk og vimset nesten hele tiden.

På søndag fikk hun gå fire spor - to korte (50 og 100 meter) med tre pinner og 3-4 vinkler i begge sporene. Så fikk hun gå et som var ca 150 meter, tre pinner og tre vinkler som hadde ligget i omtrent et kvarter. Til slutt fikk hun prøve seg på et spor som var ca en time gammelt, 200 meter, 4-5 vinkler og 5 pinner. De tre første sporene var ikkeno problem, Tinka bare går spor hun, finner pinner og sånt. På det siste begynte hun å søke av seg selv (flink bikkje), men hun tullet litt et par ganger underveis (ååh, så spennende det er med lemenlort!). Jeg lot henne arbeide aleine og hun løste det fint av seg selv når hun fikk summet seg litt. En av pinnene jeg hadde lagt ut markerte hun så lite på at jeg valgte å ikke belønne det men bare plukket opp pinnen da jeg gikk forbi, men i tillegg så markerte Tinka på en pinne som jeg ikke hadde lagt ut, og det var jo desto mer interessant! Jeg la merke til den pinnen da jeg la ut sporet, den var jo tross alt identisk med pinnene jeg selv dreiv å la ut, men hun valgte altså å markere på den, hun.

Sånn for å skryte ordentlig av henne (det må jeg jo!) så må jeg innrømme at jeg er litt stolt av hvor fint hun løser det å gå spor... Jeg henger ikke opp merker når jeg går, husker hvor sporstart er og sånn omtrent hvor jeg har gått hen, men egentlig trenger jeg ikke å huske mer enn sporstart, for Tinka går jo bare på auto hun. Nå har jeg lyst til å trene litt i andre omgivelser også - områder hvor det har gått mer folk, samtidig som jeg vil passe på å øke tida sporet har ligget.

Bilder fra lørdagens tur kommer seinere, når kameraet har kommet hjem også...

Ingvild.

20:50 Posted in Spor , Tur | Permalink | Comments (0) | Email this