« Late dager | HomePage | Flink bikkje :-) »
19.10.2007
Litt trening igjen!
Etter nesten en uke uten noe aktivisering (okei, vi trente utgangsstilling og fvf på mandag, og hun fikk en times tur på tirsdag), tok vi i dag turen ut igjen. Søteste hunden var i helt fantastisk humør i dag! Jeg tror hun logret hele tiden, og var egentlig ganske vill og gal. Vi trente først en del på utgangsstillinga, og den var helt rå i dag. Deretter repeterte vi litt dekk under marsj. Belønte først alle frivillige dekkene hun kom med mens jeg gikk bakover og hadde henne foran meg, deretter gikk jeg over til å bare belønne de jeg kommanderte. Flinke dyret skjønte tegninga fort.
Så trente vi litt fvf (lange, rette strekninger), og også den var kjempebra - hun hang i alle fall godt med og var veldig ivrig. Så en helt upåklagelig enkeltdekk.
Til slutt tok jeg fram plastapportbukken (som forøvrig er helt gaffet fordi den ikke tålte et sammenstøt med asfalten). Belønte opptak, at hun sprang ved siden av meg samtidig som hun bar den, at hun snurret rundt med apportbukken i kjeften og at hun holdt den fast mens hun satt bamse. Deretter ga jeg den til henne mens hun stod og ba henne om å sette seg, og hun satte seg - men bukken spyttet hun ut. De fem neste repetisjonene var helt identiske, men oh! den sjuende gangen holdt hun den fast til hun hadde satt seg. Jeg repeterte et par ganger til før jeg ga meg, og vi gikk inn for å finne sporsela og gå sporene jeg hadde lagt opp ca tre kvarter tidligere.
Jeg hadde lagt dem på et gressområde rundt en fotballbane - et område som daglig blir tråkket ned av masse unger. Begge sporene var ca 100 meter lange, det første hadde tre pinner og det andre hadde bare sluttpinnen samt tre vinkler.
Da jeg kom fram til sporstart så jeg til skrekk og gru at det satt ei katte akkurat der sporet startet. Katta sprang avgårde, men selvsagt akkurat der jeg hadde gått opp sporet. De første metrene gikk veldig bra, men det er vel heller tvilsomt at det var min lukt hun fulgte etter....
Deretter vimset hun en stund ("æh, hvor ble det av kattelukta? ooh, her luktet det bolleembalasje! det er mye kulere enn sporene til Ingvild!"), før hun hadde et godt parti hvor hun fant to pinner og ellers gikk veldig fint. Slutten ble vanskelig, der lå det nemlig en tom potetgullpose, men potetgullposer er jo egentlig aldri helt tomme - det er alltid noen smuler, eller i alle fall litt fett kanskje? Det ble i alle fall veldig viktig å undersøke den, og da var det ikke fullt så viktig å skulle fullføre sporet, gitt.
Det andre sporet startet også veldig bra, men her var det faktisk ikke på grunn av at ei katte hadde gått der før - her visste Tinka hva hun holdt på med. Så begynte hun å vimse igjen. Søppel er viktig, og det slutter nok aldri å bli det.... Jeg måtte hjelpe henne med den første vinkelen, men så suste hun avgårde igjen - over en gangsti, opp en bakke, flott vinkel og bortover langs et fortau. Da jeg gikk opp sporet og hadde kommet så langt kom jeg på at jeg ikke hadde med meg sluttpinne og lagde i stedet en provisorisk en fra en bjørkegren. Bladene, som jeg hadde prøvd å kaste så langt bort som mulig, måtte undersøkes litt før hun kunne gå videre... Mot slutten ble det en del tull igjen, søppel som vanlig (jeg skjemmes av hvor mye nabolaget mitt forsøpler!), men hun kom seg til slutt inn på sporet igjen og fant bjørkepinnen.
Så, hva lærte vi av dagens sporgåing?
1. Søppel er svært vanskelig og svært forstyrrende.
2. Det samme er katter.
3. Jeg må legge korte spor i sånne områder...
4. ... og mange pinner, så hun kan holde opp motivasjonen og få belønning for å faktisk holde seg på sporet.
5. Jeg må slutte å merke sporene mine, for jeg glemmer å ta ned merkene, og det er ikke nødvendig, for jeg husker alltid hvor jeg går uansett.
6. Tinka er flink til å gå gresspor så lenge det ikke er masse søppel på bakken.
7. Jeg bør kanskje finne meg et annet gressområde å trene i også.
Ingvild.
21:38 Posted in Lydighet , Spor | Permalink | Comments (0) | Email this