« 2007-08 | HomePage | 2007-10 »
27.09.2007
Endelig høst!
Etter månedsvis med regn (det vil si nesten hele september og ganske mye i august) dukket sola endelig opp, og det kriblet i fingrene mine etter å ta med Tinka og speilrefleksen ut på tur. Først tok jeg noen bilder ut på åkeren:
Deretter ruslet vi videre til en liten skog, hvor jeg først la ut et spor på ca hundre meter bare. Tinka stod igjen i et tre (og kryss i taket - hun holdt kjeft!), og da jeg kom tilbake gikk vi et lite stykke videre. Sporet fikk ligge i ca tjue minutter mens jeg tok litt bilder og trente på å gå fot med Tinka.
Da vi kom tilbake til sporstart lot jeg henne gjøre det som falt henne inn. Sporet var såpass godt planlagt at jeg verken hadde sele, sporline, pinner eller merkebånd - det er da man er glad for at man har såpass til hukommelse at man husker sånn omtrent hvor sporet går hen. Ikke at det egentlig ble noe problem, da... Tinka begynte å søke fem meter fra sporstart og gikk bestemt gjennom hele sporet (tre vinkler, over en sti, flere terrengskifter). Hun måtte trenge seg under noen store greiner som jeg hadde forventet at hun skulle klatre over, men neida, man må jo holde nesa så nærme bakken som mulig!
Jeg blir virkelig fascinert av den hunden... Jeg burde begynt å gå spor for lenge siden, her har vi virkelig trening som ikke byr på problemer for oss.
Til slutt et par bilder til som viser det fine lyset i skauen:
Ingvild.
19:48 Posted in Foto , Spor , Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
24.09.2007
Skal man ikke trene en fire år gammel hund?
I dag stoppet vi så vidt for å hilse litt på en annen hund, men før vi kom så langt som å hilse måtte vi gå over en stor eng. Den andre hunden var av samme type som Tinka var tidligere - legge seg ned, bli liggende der og nekte å gå videre til den andre har passert. Nettopp fordi Tinka var slik tidligere passer jeg på å belønne henne litt når hun faktisk holder normalt tempo og øyekontakt med meg selv om hun er klar over at det er en annen hund der.
Da vi til slutt kom bort spurte eieren meg om det var en valp jeg hadde med meg. Dette er forsåvidt ikke noe uvanlig spørsmål for oss, Tinka er lita og dessuten langt mer leken enn mange andre tisper på hennes alder. Men det var i grunnen ikke dette som lå i tankene på den andre eieren - det så nemlig ut som om jeg hadde prøvd (legg merke til "prøvd") å trene med hunden min, så da måtte hun jo nesten være valp?
Der og da trakk jeg bare litt på smilebåndet og sa at nei, hun nærmer seg fire år hun nå. Men nå i ettertid tenker jeg at hva er egentlig logikken i det hele? Slutter man å trene hunden sin når den fyller ett år med mindre man har planer om å bli verdensmester i noe? Eller slutter man bare med å fortelle hunden at den er flink i hverdagslige situasjoner hvor hunden faktisk presterer bedre enn den har gjort tidligere? For all del, jeg belønner ikke Tinka for at hun ikke trekker i båndet eller at hun driter i mennesker når vi passerer dem - det forventer jeg liksom av henne uansett.
Men jeg vil mye heller belønne hunden min for at hun ser på meg når vi går mot en annen hund framfor at hun skal legge seg ned og bli umulig å flytte på før den andre hunden har passert oss. Jeg har jo prøvd begge deler, liksom...
Da vi nesten hadde kommet hjem igjen gikk jeg og irriterte meg litt over hvor mye man legger nesen sin oppi hva andre gjør, og hvorfor og hvordan (og nei, det var ikke bare fordi en tilfeldig hundeeier hadde spurt om jeg hadde valp siden jeg prøvde å trene henne). Like etterpå møtte vi en schäfer med eier, hvor eieren snudde og gikk en annen vei enn der hvor vi skulle. Hunden var interessert i Tinka og gikk hele tiden og snudde seg etter oss, og mens eieren nykket litt i båndet tok jeg meg selv i å tenke "herregud, typisk schäfer-eier... Det må være fælt å ha en hund som man ikke kan passere andre hunder med!"
Men hva veit jeg vel egentlig om den schäferen? Kanskje det er stor framgang for den å faktisk få til å gjennoppta kontakten med eieren selv om det passerte en annen hund førti meter bak den?
Sånn i det store og hele tror jeg hundefolk må bli litt mindre dømmende og være litt mer åpne enn vi er i dag, sånn som ellers i samfunnet. Bare fordi noen gjør noe annerledes er det ikke nødvendigvis feil, og selv om alle egentlig veit det så går det an å minne seg selv på å bli kvitt noen av fordommene sine.
Skjønt, det vil ta litt tid før jeg mister mine fordommer mot folk som heter Ronny eller Jeanette (uten at jeg mener å såre de som eventuelt måtte hete det), men Rom ble ikke bygd på en dag, heller?
Ingvild.
19:57 Permalink | Comments (2) | Email this
23.09.2007
Lydighetstrening, småspor og tur...
På torsdag fikk jeg faktisk trent litt lydighet, for en gangs skyld. Jeg tok med meg apportbukken ut og trente litt på noen momenter (plukke opp apport, holde fast apport, avlevere apport i utgangsstilling). Jeg prøvde også å trene på innkomst til utgangsstilling med apport, men der fikk jeg litt av en overraskelse, kan man si... Innkomsten fungerte ikke i det hele tatt, så nå har jeg definitivt noe å trene på! Jeg bestemte meg for å begynne med det samme, og kom på noe jeg hadde lest i Morten Egtvedt sin blogg om hvordan man kan lære inn utgangsstilling, men siden jeg ikke husket alt kom jeg ikke lengre enn til at Tinka stod med forbeina på en lav stein og flyttet bakbeina til side samtidig som jeg bevegde meg (slik at vi synkront, front mot front, gikk rundt og rundt steinen).
Etterpå trente jeg også litt på enkeltdekk, det gikk kjempebra, selv om hun syns det ble veldig vanskelig da fire-fem tretten-år-gamle gutter kom bort og spurte om hun var farlig ("ja, kjempefarlig!"), hva vi holdt på med ("øh, vi trener på ligg og bli...") og om de helst ikke skulle distrahere henne ("nei, hvis dere kunne ha latt være å gjøre det så hadde det vært veldig fint"). Da de gikk videre og begynte å plystre, klappe og rope på henne mens hun fremdeles ble liggende slang jeg ut et godbitsøk som belønning.
Så trente jeg litt på fri ved fot, og her har jeg også masse arbeid å ta tak i, ser jeg... I det siste har jeg nemlig ikke trent noe særlig lydighetsfot, men Tinka har stort sett gått på plass hele tiden når vi går tur allikevel, hun ("åååh, Ingvild, se hvor flink jeg er! Jeg går og glaner på deg selv om jeg er løs og selv om det kommer en jogger forbi!!"). Derfor har foten sklidd litt ut, og hun går litt langt fram nå. Jaja, det er artig med litt utfordringer!
I går la jeg opp to korte spor til henne. Hun var flink og fant alle pinnene, tok alle vinklene fint og sånt, men vimset litt på to steder. Det første var da jeg hadde vært så genial å legge sporet under to epletrær hvor det altså lå enorme mengder med epler på bakken. Alle som kjenner Tinka skjønner at det var litt vanskelig å konsentrere seg om riktig oppgave der...
Den andre gangen stoppet hun og luktet lenge på en busk rett ved der hvor sporet gikk. Det er meget mulig det var grevlinglukt der. Uansett er det jo bare en treningssak, hun får lære seg at når vi går spor så trenger hun ikke å lukte så innmari på hvor det har gått dyr.
I dag har jeg hundefri, for pappa har tatt med seg Tinka på en liten fjelltur. Det er deilig det også, iblant.
Ingvild.
11:38 Permalink | Comments (0) | Email this
19.09.2007
Markere pinner...
I sporene vi har gått hittil har Tinka måtte ha gjenstand med pølselukt for å markere på den, jeg var derfor noe spent på hvordan dagens trening skulle gå - jeg hadde bestemt meg for å begynne på treninga med å lære Tinka å markere på pinner som lukter mennesker.
Jeg tok med meg seks ulike pinner på 5-15 cm ut, og startet med å legge en pinne på bakken mens bikkja tilfeldigvis så en annen vei. Da hun snudde for å gå til meg fikk hun med en gang ferten av pinnen, travet bort og tok pinnen i kjeften.
Deretter gikk jeg en 5-7 (ja, jeg kom litt ut av tellinga) småspor på 10-20 meter med pinne ca hver andre meter, og av alle pinnene jeg la ut var det bare en pinne som hun ikke tok opp og kom bort til meg med, den markerte hun så vidt på før hun gikk videre til neste pinne.
Til slutt la jeg ut et spor som gikk rett fram omtrent 60 meter før jeg tok en vinkel og la ut tre pinner på omtrent 30 meter. Hun gikk rolig og behersket, men samtidig ivrig avgårde. Pga vinden gikk hun et par meter for langt ift vinkelen, men søkte seg rett inn på pinnen, plukket den opp og gav den til meg (masse leverpostei, flink hund osv...). Neste pinne var heller ikke noe problem, hun tok den kjempelett. Jeg hadde glemt at det var tre pinner jeg la ut, så da jeg hadde belønnet ferdig for den pinnen festet jeg kobbelet i halsbåndet og ruslet videre, da det plutselig gikk opp for meg at hunden min fremdeles sporet, og før jeg hadde fått reflektert noe mer over det hadde hun sporet opp pinnen, plukket den opp og avlevert den hos meg.
I dag fikk jeg bare trent på gress og treska åker, nå klør det i fingrene etter å teste ut i skogen.
Resten av kvelden skal brukes på lekser og på å lese NBFs regler for brukshundprøver (ja, jeg har allerede begynt å tenke tanken.... :P).
Ingvild.
20:23 Permalink | Comments (1) | Email this
18.09.2007
Spor og hundetreff.
I går kveld møtte vi Christine og Hanne for å trene litt spor. Alle tre hundene fikk gå to spor hver før det ble så hustrig og mørkt at Hanne og jeg ruslet en liten tur før vi dro hjem igjen.
Det første sporet til Tinka var ca 150-200 meter langt, startet rett opp en bratt bakke med en del røtter i og fortsatte i vanlig skogsterreng etterpå med to vinkler underveis. Tinka fikk se at Christine gikk ut, men så gikk vi bort fra sporstart og trente bare litt enkelt på dekk og sånt før jeg tok henne med tilbake igjen. Ikkeno problem, hun gikk suverent selv om jeg ikke så merkene (gule merker og høstblader liksom) og markerte på strikkesaken (med pølselukt) i enden.
Det andre sporet var rundt 75 meter ca med en vinkel (tror jeg?). Men her lot jeg bare Hanne gå og legge ut sporet uten at Tinka egentlig fikk med seg at hun gikk, og jeg visste heller ikke hvor sporstart var hen. Det var heller ikke noe problem, vi kom til sporstart, jeg lot Tinka gå og hun satte avgårde. I vinkelen ville hun snu en meter eller to før, hun fanget vel opp lukta eller noe.
Nå skal jeg lære henne at menneskeluktgjenstander betyr godbiter for så å overføre dette til sporet, og deretter får vi vel bare sette i gang med gjenstander i sporet.
I dag har vi vært på hundetreff, og det var som alltid like hyggelig. :-) Jeg hadde med kamera fordi det var sol og blå himmel, men selvsagt begynte det å regne med en gang jeg gikk ut døra... Et par bilder og et par filmer ble det allikevel:
Ingvild.
21:40 Permalink | Comments (1) | Email this
16.09.2007
Eg er frelst!
Nåja... Frelst høyrest kanskje litt dramatisk ut, men det er verkeleg morosamt å gå spor! I dag fekk Tinka gå tre spor, det siste sporet kommanderte eg sjølv kvar sporleggaren skulle gå, slik at eg fekk litt trening på det også, sånn til seinare liksom.
Alle spora var 150-200 meter lange og hadde to vinklar. På to av dei gjekk eg frå sporstart eit stykke før vi gjekk tilbake til sporstart. Det var ikkje noko problem, ho tok det heilt automatisk. Som leke i enden hadde eg i dag ein sokk med eit par pølsebitar oppi. Det var det heldigvis greitt å kampe litt med, men eg må definitivt få opp gjenstandsinteressen hennar litt. Nokre tips, nokon?
For å komme ordentleg i gang avtalte vi å ha ein sportrening i morgon også. Då skal eg ha eit spor på ca 200 meter med to vinklar, også skal eg vente ca fem minuttar før eg lar Tinka få gå sporet. Så får vi se korleis det går før eg bestemmer meg for korleis det neste sporet skal vere.
Ingvild.
16:31 Permalink | Comments (0) | Email this
15.09.2007
Sporsugen hund!
I dag har vi vært på sporkurs. Fire deltagere, deriblant to valper, en et år gammel hund og Tinka, da. Vi kjørte to økter med to spor hver før vi ga oss, alle fikk altså gått fire spor hver.
Tinka har vel egentlig aldri gått spor før, men hun har derimot fått trene en del andre søksøvelser. Det første sporet til Tinka var vel ca 50 meter langt og hadde en vinkel. Instruktøren gikk ut sporet mens Tinka så at han gikk avgårde med leken hennes. Etter en liten stund kom han tilbake igjen, og jeg lot Tinka begynne å gå. Det var liksom ikke noe tvil hos henne, hun følgte sporet veldig godt, datt ut litt i vinkelen men tok seg flott inn igjen. Leken gikk hun derimot rett over, jeg så ingen reaksjon fra henne men instruktøren mente at hun så vidt rørte litt på det ene øret, ellers så slo hun ikke på gjenstanden i det hele tatt. Jeg bremset henne litt ned, og hun snudde tilbake og la merke til leken, og deretter prøvde jeg å leke henne i gang litt, men det var totalt uinteressant. Sporet fortsatte jo videre, hvorfor skulle hun stoppe for å leke der, liksom?
Det neste sporet var også veldig flott, vinkelen var nydelig! Men heller ikke her la hun merke til leken, selv om jeg faktisk fikk henne til å leke etterpå. Deretter hadde vi litt pause før vi gikk to spor til senere. Vinkler og terrengskifte (fra lyng til gress) gikk fint, men hun hadde ingen interesse av å leke ved sporslutt. Det kom egentlig ikke som noe sjokk, for når jeg har prøvd å leke med henne de siste dagene har jeg måttet jobbe veldig med henne for å få det til, og da er det ikke rart hun ikke gidder å leke i sporet når hun er såpass sporsugen som hun er. Nå må jeg gå litt i tenkeboksen og finne den ultimate leken for henne, i morgen skal jeg prøve å ha med en gammel ullsokk eller vott og la henne få bære på den mens jeg "jager" henne. Det syns hun vanligvis er dritkult...
De andre ekvipasjene var også veldig flinke, og det var fin framgang på de to som jeg fulgte i skogen. Spor er jo kjempegøy! :D
Ingvild.
15:45 Permalink | Comments (1) | Email this
14.09.2007
Forsømt hund og nytt design
Tinka har fått litt lite aktivisering de siste par dagane, utan at det eigentleg er nokon god grunn til det. I helga skal vi på sporkurs, og forhåpentlegvis skal eg få skjerpa meg til neste veke. Kanskje eg til og med skal la henne gå nokre spor på åkrane som endeleg begynner å bli treskt ...?
For øvrig har eg altså laga eit nytt design til heimesida i dag, veldig enkelt og greitt, men det er jo sånn eg eigentleg liker å ha det.
Og ja, eg veit at eg skriv på nynorsk i dag. Men eg syns liksom at når eg plagar bibliotekaren til å bestille eigne nynorske bøker til meg, så må eg prøve å skrive litt nynorsk sånn rundt omkring elles også. No skal eg begynne på engelsk stil, og så må eg nok finne senga etterkvart, for eg må tidleg opp i morgon...
Ingvild.
21:59 Permalink | Comments (0) | Email this
06.09.2007
Tur!
Vi går aldri tur lenger, vi - ikke ordentlig tur hvor vi overhodet ikke trener på noe. Men i dag var jeg flink og tok med Tinka på en to times herlig tur. Hun fikk gå løs stort sett hele tiden, noe som forsåvidt er et kapittel for seg selv... Det er så behagelig at hun - en oversosial labrador - klarer å komme inn på plass frivillig og passere en jogger uten noe som helst kommando fra meg. Da hun stod og lurte på å løpe bort til to gordon settere sa jeg såvidt navnet hennes, og vips så snudde hun og kom til meg i stedet. Jeg blir jo nesten litt stolt!
Bade fikk hun gjøre også, jeg kastet litt pinne med henne nede på stranda, så hun fikk galoppere i vannet et kvarters tid (ja, jeg er jente og kaster som ei også, så nei, jeg klarte ikke å kaste pinnen så langt at hun måtte svømme, men det var bittelitt langgrunt der også altså).
Bare for å gå enda litt til gikk vi langs sjøen et stykke og opp på ei slette hvor to schæfere lekte løs, men eieren var ikke videre interessert i oss, så da ruslet vi opp til veterinærklinikken hvor det ble arrangert valpekurs. Jeg stod på avstand og så på ei stund, og fikk jo ikke akkurat mindre lyst på valp......
Jeg har vært dårlig til å holde ukesmålene mine denne uka, da (apporteringsøkt en gang i uka og trene lydighet på et nytt sted hver uke). Men om jeg begynner med litt feltsøk i morgen og tar med Tinka på Obiora-demo (og da trener litt i byen) på lørdag så ordner vel det seg...
Ingvild.
21:35 Posted in Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
04.09.2007
Drittbikkje, bokstavelig talt.
I dag var vi på hundetreff, hvor Tinka presterte å rulle seg i noe dritt fra en ukjent art (håper i grunn det var hund og ikke menneske, for å si det sånn). Halsbånd, hund og hender ble fulle av dritt (for du må ikke tro jeg så hun hadde rullet seg før etter at jeg hadde tatt på henne).... Speilrefleksen var med på tur, men noe særlig med bilder ble det ikke.
Ingvild.
20:34 Posted in Hundetreff | Permalink | Comments (0) | Email this
03.09.2007
Steinkjerhelg
Nå hadde jeg skrevet et langt innlegg som jeg presterte å slette, og jeg gidder faen meg ikke å skrive alt på nytt igjen...
På fredag dro vi opp til Steinkjer med Christine og foreldrene hennes. I løpet av fredag ettermiddag/kveld gikk Christine og jeg to turer med Tinka og Vegas, og så fikk Vegas et bad før vi sovnet alle fire, stuptrøtte. Dagen etter var det tidlig opp, for Vegas skulle på sitt første valpeshow. Han var ensom gruppe 7-hund og ble både BIR og BIG med en kjempeflott kritikk. I BIS-finalen ble han uplassert, men det er helt greit når han tross alt ikke er fire mnd enda...
I går dro vi hjem igjen, og i dag har jeg bare hatt masse hodepine og vært totalt utslitt. Jeg hadde egentlig planer om å legge ut et feltsøk til Tinka, men jeg orket rett og slett ikke. I stedet trente jeg på å ikke snuse etter godbiter som hun ikke får fanget når jeg kaster dem til henne. Formålet er å få mer effektivitet i treninga, i tillegg til at hun ikke skal flippe totalt ut pga gode lukter på bakken i en evt konkurranse. Det gikk forbausende fort å få henne til å skjønne poenget, og nå spiser hun bare de godbitene som kommer rett i kjeften så lenge hun sitter og ligger, i alle fall om både hun og jeg er litt konsentrerte (og det bør vi jo helst være uansett). Snart må jeg vel også prøve å få det til slik under f.eks. fot og på større avstand. Det er bare bra (og på tide) om hun lærer seg at mat kommer fra lufta, hånda eller skåla, evt bakken om hun har fått lov til det.
Ingvild.
20:14 Permalink | Comments (0) | Email this