« Lydighetstrening, småspor og tur... | HomePage | Endelig høst! »
24.09.2007
Skal man ikke trene en fire år gammel hund?
I dag stoppet vi så vidt for å hilse litt på en annen hund, men før vi kom så langt som å hilse måtte vi gå over en stor eng. Den andre hunden var av samme type som Tinka var tidligere - legge seg ned, bli liggende der og nekte å gå videre til den andre har passert. Nettopp fordi Tinka var slik tidligere passer jeg på å belønne henne litt når hun faktisk holder normalt tempo og øyekontakt med meg selv om hun er klar over at det er en annen hund der.
Da vi til slutt kom bort spurte eieren meg om det var en valp jeg hadde med meg. Dette er forsåvidt ikke noe uvanlig spørsmål for oss, Tinka er lita og dessuten langt mer leken enn mange andre tisper på hennes alder. Men det var i grunnen ikke dette som lå i tankene på den andre eieren - det så nemlig ut som om jeg hadde prøvd (legg merke til "prøvd") å trene med hunden min, så da måtte hun jo nesten være valp?
Der og da trakk jeg bare litt på smilebåndet og sa at nei, hun nærmer seg fire år hun nå. Men nå i ettertid tenker jeg at hva er egentlig logikken i det hele? Slutter man å trene hunden sin når den fyller ett år med mindre man har planer om å bli verdensmester i noe? Eller slutter man bare med å fortelle hunden at den er flink i hverdagslige situasjoner hvor hunden faktisk presterer bedre enn den har gjort tidligere? For all del, jeg belønner ikke Tinka for at hun ikke trekker i båndet eller at hun driter i mennesker når vi passerer dem - det forventer jeg liksom av henne uansett.
Men jeg vil mye heller belønne hunden min for at hun ser på meg når vi går mot en annen hund framfor at hun skal legge seg ned og bli umulig å flytte på før den andre hunden har passert oss. Jeg har jo prøvd begge deler, liksom...
Da vi nesten hadde kommet hjem igjen gikk jeg og irriterte meg litt over hvor mye man legger nesen sin oppi hva andre gjør, og hvorfor og hvordan (og nei, det var ikke bare fordi en tilfeldig hundeeier hadde spurt om jeg hadde valp siden jeg prøvde å trene henne). Like etterpå møtte vi en schäfer med eier, hvor eieren snudde og gikk en annen vei enn der hvor vi skulle. Hunden var interessert i Tinka og gikk hele tiden og snudde seg etter oss, og mens eieren nykket litt i båndet tok jeg meg selv i å tenke "herregud, typisk schäfer-eier... Det må være fælt å ha en hund som man ikke kan passere andre hunder med!"
Men hva veit jeg vel egentlig om den schäferen? Kanskje det er stor framgang for den å faktisk få til å gjennoppta kontakten med eieren selv om det passerte en annen hund førti meter bak den?
Sånn i det store og hele tror jeg hundefolk må bli litt mindre dømmende og være litt mer åpne enn vi er i dag, sånn som ellers i samfunnet. Bare fordi noen gjør noe annerledes er det ikke nødvendigvis feil, og selv om alle egentlig veit det så går det an å minne seg selv på å bli kvitt noen av fordommene sine.
Skjønt, det vil ta litt tid før jeg mister mine fordommer mot folk som heter Ronny eller Jeanette (uten at jeg mener å såre de som eventuelt måtte hete det), men Rom ble ikke bygd på en dag, heller?
Ingvild.
19:57 Permalink | Comments (2) | Email this
Comments
Så enig, så enig. Men det er absolutt ikke bare hundeeiere som må bli mindre dømmende. Det gjøre alle vil jeg tro, noe er det mer enn andre.
Posted by: Stine | 24.09.2007
Hei og hopp!
Stakk plutselig innom siden din og tenkte å gjøre som du befaler; legge igjen et potetrykk eller fotspor eller hva det nå var. Du tenker mye fornuftig i bloggen din syns jeg! Tulla var en drittbikkje i dag, og hadde du sett meg, hadde du nok også tenkt at jeg hadde "prøvd" å trene hund. :p blæh. Og da hadde det vært fint om du ikke hadde dømt meg, haha! Hils Tinka-mor! Heldige hunden som fortsatt blir trent, pensjonist som hun sikkert burde vært! ;o)
Posted by: Borghild | 25.09.2007