« Markere pinner... | HomePage | Skal man ikke trene en fire år gammel hund? »
23.09.2007
Lydighetstrening, småspor og tur...
På torsdag fikk jeg faktisk trent litt lydighet, for en gangs skyld. Jeg tok med meg apportbukken ut og trente litt på noen momenter (plukke opp apport, holde fast apport, avlevere apport i utgangsstilling). Jeg prøvde også å trene på innkomst til utgangsstilling med apport, men der fikk jeg litt av en overraskelse, kan man si... Innkomsten fungerte ikke i det hele tatt, så nå har jeg definitivt noe å trene på! Jeg bestemte meg for å begynne med det samme, og kom på noe jeg hadde lest i Morten Egtvedt sin blogg om hvordan man kan lære inn utgangsstilling, men siden jeg ikke husket alt kom jeg ikke lengre enn til at Tinka stod med forbeina på en lav stein og flyttet bakbeina til side samtidig som jeg bevegde meg (slik at vi synkront, front mot front, gikk rundt og rundt steinen).
Etterpå trente jeg også litt på enkeltdekk, det gikk kjempebra, selv om hun syns det ble veldig vanskelig da fire-fem tretten-år-gamle gutter kom bort og spurte om hun var farlig ("ja, kjempefarlig!"), hva vi holdt på med ("øh, vi trener på ligg og bli...") og om de helst ikke skulle distrahere henne ("nei, hvis dere kunne ha latt være å gjøre det så hadde det vært veldig fint"). Da de gikk videre og begynte å plystre, klappe og rope på henne mens hun fremdeles ble liggende slang jeg ut et godbitsøk som belønning.
Så trente jeg litt på fri ved fot, og her har jeg også masse arbeid å ta tak i, ser jeg... I det siste har jeg nemlig ikke trent noe særlig lydighetsfot, men Tinka har stort sett gått på plass hele tiden når vi går tur allikevel, hun ("åååh, Ingvild, se hvor flink jeg er! Jeg går og glaner på deg selv om jeg er løs og selv om det kommer en jogger forbi!!"). Derfor har foten sklidd litt ut, og hun går litt langt fram nå. Jaja, det er artig med litt utfordringer!
I går la jeg opp to korte spor til henne. Hun var flink og fant alle pinnene, tok alle vinklene fint og sånt, men vimset litt på to steder. Det første var da jeg hadde vært så genial å legge sporet under to epletrær hvor det altså lå enorme mengder med epler på bakken. Alle som kjenner Tinka skjønner at det var litt vanskelig å konsentrere seg om riktig oppgave der...
Den andre gangen stoppet hun og luktet lenge på en busk rett ved der hvor sporet gikk. Det er meget mulig det var grevlinglukt der. Uansett er det jo bare en treningssak, hun får lære seg at når vi går spor så trenger hun ikke å lukte så innmari på hvor det har gått dyr.
I dag har jeg hundefri, for pappa har tatt med seg Tinka på en liten fjelltur. Det er deilig det også, iblant.
Ingvild.
11:38 Permalink | Comments (0) | Email this