Tinka

Vi går aldri tur lenger, vi - ikke ordentlig tur hvor vi overhodet ikke trener på noe. Men i dag var jeg flink og tok med Tinka på en to times herlig tur. Hun fikk gå løs stort sett hele tiden, noe som forsåvidt er et kapittel for seg selv... Det er så behagelig at hun - en oversosial labrador - klarer å komme inn på plass frivillig og passere en jogger uten noe som helst kommando fra meg. Da hun stod og lurte på å løpe bort til to gordon settere sa jeg såvidt navnet hennes, og vips så snudde hun og kom til meg i stedet. Jeg blir jo nesten litt stolt!

Bade fikk hun gjøre også, jeg kastet litt pinne med henne nede på stranda, så hun fikk galoppere i vannet et kvarters tid (ja, jeg er jente og kaster som ei også, så nei, jeg klarte ikke å kaste pinnen så langt at hun måtte svømme, men det var bittelitt langgrunt der også altså).

Bare for å gå enda litt til gikk vi langs sjøen et stykke og opp på ei slette hvor to schæfere lekte løs, men eieren var ikke videre interessert i oss, så da ruslet vi opp til veterinærklinikken hvor det ble arrangert valpekurs. Jeg stod på avstand og så på ei stund, og fikk jo ikke akkurat mindre lyst på valp......

Jeg har vært dårlig til å holde ukesmålene mine denne uka, da (apporteringsøkt en gang i uka og trene lydighet på et nytt sted hver uke). Men om jeg begynner med litt feltsøk i morgen og tar med Tinka på Obiora-demo (og da trener litt i byen) på lørdag så ordner vel det seg...

Ingvild.