« 2006-12 | HomePage | 2007-02 »
31.01.2007
Konsentrasjonsvansker og spor.
I dag tok jeg på et en meter langt bånd, og bestemte meg for å kreve kontakt og helst fot hele tiden. Tinka har nemlig blitt fæl til å dra i det siste. Hun syns ikke det var helt lett å skulle gå så pent, og oppover gata holdt vi antageligvis en maksfart på en og en halv kilometer i timen. Da vi kom på toppen av gata var hun ekstremt fjern, og hadde null interesse av å engang se på meg lenger enn et sekund. Jeg hadde mest lyst til å røske tak i henne og si at hun fikk værsågod å prøve litt, men stoppet heldigvis opp, lukket øynene og pustet dypt inn ti ganger. Det hjalp! Jeg fikk roet meg ned, og etterhvert løsnet det litt for Tinka. Hun greide å gå enn noenlunde pen fot over lange avstander så lenge hun fikk en godbit her og der. Hun så bort på omgivelsene en del, men stort sett gikk hun og så på meg. Utfordringen ligger i å hale ut tida... Hun er suveren så lenge hun veit at det kommer en godbit innen de neste ti-femten sekundene, men utover det gir hun stort sett faen. Vi får bare trene trene trene mer på dette, hun er nødt til å lære å holde konsentrasjonen oppe over lengre perioder. Forhåpentligvis blir det litt lettere når det hun gjør blir litt mer variert enn bare å gå fot.
Deretter trente jeg bittelitt på å stå selv om jeg kommer inntil henne. Stort forbedringspotensiale på det området!
Så satte jeg fast Tinka i en stolpe, og bestemte meg for å bare prøve å gå opp et bittelite spor. Det ble bare tjue meter langt eller så, det er nemlig ikke helt lett å finne områder ingen har gått i før på en skolegård. Det ble alt for lett for henne, så jeg fikk lagt et nytt et på ca 70 meter med litt svinger og hvor jeg krysset en sti. Hun stod jo og så på meg da jeg la det, men jeg tviler egentlig på at hun har så god synshukommelse at hun husker konkret hvor jeg har gått, ikke tror jeg hun ser på sporene i snøen heller. Siden båndet jeg hadde bare var en meter langt, slapp jeg henne løs da hun skulle få gå det neste sporet. Det lå noen godbiter i enden av det, men hun var kjempeflink og fulgte sporet helt suverent.
Tinka har jo litt problemer med å få et godt og ordentlig tak på en del av tingene vi prøver å ha drakamp med, men i dag fant jeg noe som virkelig fungerte: et gammelt ullskjerf. Riktignok var det i så dårlig stand, og fikk gjennomgå så mye, at det nå er revnet - men Tinka fikk virkelig til å kampe ordentlig. Så da er det bare å sette seg ned å strikke et nytt et i tykt garn.
Ingvild.
21:33 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
30.01.2007
Hundetreff.
I kveld har Tinka og jeg vært på hundetreff sammen med Kjersti, Christine, Taika og Milo. Like hyggelig som alltid, til tross for litt dytting uti snøen og greier. Tinka var forresten ekstremt interessert i vottene til Kjersti og Christine, og da vi skulle gå opp til parkeringsplassen var det med stor sorg hun måtte slutte drakampen hun hadde med Milo sitt bånd. Godt å se at hun liker å leke, i alle fall.
Jeg sa jo at jeg skulle dra ned til byen og trene litt lydighet med Tinka en dag i denne uka, men akkurat nå frister det ikke særlig. Det er vått og glatt overalt (i går ettermiddag/kveld sto trafikken stille overalt, og bussjåføren på bussen jeg tok ned til byen i går ettermiddag - som forøvrig var over en halvtime forsinket -, fortalte at han hadde brukt over to timer på en runde som vanligvis tar tre kvarter!), og jeg veit ærlig talt ikke helt hva jeg skal trene på. Jeg vil forøvrig få trent litt ordentlig igjen, kanskje få ferdig alle momentene til stå under marsj i løpet av uka.
Ingvild.
21:27 Posted in Hundetreff | Permalink | Comments (1) | Email this
29.01.2007
Idag blir en avslappet dag.
Her stopper det ikke å snø... Dette er den pussigste vinteren på lenge, først hadde vi snø i to dager i oktober før den forsvant, deretter hadde vi snø i to dager i desember igjen før den forsvant, og plutselig stopper det enkelt og greit ikke å snø. Sporene mine da jeg gikk til bussen i morrest var umulig å se da jeg kom hjem fem og en halv time seinere - helt umulig! Bussen min var forøvrig tjue minutter forsinket utover de ti minuttene den pleier å være forsinket. Kjekt!
I dag skal jeg på no møtegreier med skolen, så det blir antageligvis bare en liten luftetur på Tinka.
Sånn ser det ut bak i "hagen" vår nå (merk at dette er faktisk det eneste vi har av hage, det er litt kjipt å bo i rekkehus sånn sett). Snøen er kram, så jeg vil anta at det er i alle fall tredve centimeter snø under beina på Tinka:
Ingvild.
14:06 Posted in Annet | Permalink | Comments (1) | Email this
28.01.2007
Tur på Lade.
I dag tok Tinka og jeg bussen ned til byen. Mens vi venta på Ladebussen - noe vi forøvrig gjorde i en halvtime fordi det er søndag og bussene knapt er ute og kjører - prøvde vi så smått å trene litt. Trente litt på utgangsstillinga, men jeg gikk litt lei. Det kom to brannbiler med sirener kjørende forbi, uten at Tinka brydde seg stort.
Da vi kom ut til Lade, ble vi møtt av Kjersti&Taika og Christine&Milo. Vi la avgårde på skogstur, og skogen var faktisk langt større enn jeg hadde sett for meg at den skulle være. Da vi kom ned til Devlebukta, hadde vi mistet Milo. Et par minutter senere fikk Christine en telefon - Milo hadde dratt hjem, han. Vi gikk opp og hentet han før vi dro ned til Sponhuset og kjøpte bolle og brus. Deretter gikk vi litt i Ringvebukta, for jeg presterte å falle bakover i fjæra! Tinka badet litt selvsagt, og selv om det var to-tre-fire ender der, kunne hun ikke brydd seg mindre om dem. Jeg filmet litt (og ja, jeg filmet mens jeg datt), så det kommer en film ganske snart, men foreløpig har jeg ikke lagt den inn enda.
Takk for turen!
Ingvild.
15:37 Posted in Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
27.01.2007
Løpe og snuse.
I dag var vi bare en liten tur oppe på fotballbanen. Det er så kjekt der nå når det ikke er noen folk der pga snøen, men det er virkelig mye snø. Gjerdet som går rundt banen er en meter høyt ca, men nå rusler jeg bare over det som om det ikke er der. Heldigvis ble banen brøyta for et par dager siden, men så mye som det har snødd i dag tror jeg det spiller fint lite rolle.
I alle fall, jeg hadde med meg en dummy og hadde planer om å trene litt apportering og litt stå under marsj. Tinka hadde ikke de samme planene som meg, hun syns nemlig det var langt morsommere å løpe rundt og snuse i snøen. Så da ble det stort sett kun det, selv om vi fikk trent litt fot på slutten. Jeg tar ikke treninga så alt for seriøst når det er en halvmeter snø vi prøver å trene lydighet i. Vi har ikke planer om å konkurrere under sånne forhold uansett, så om hun ikke klarer å konsentrere seg særlig fordi det er mye morsommere å base rundt i snøen, så er det greit nok.
I morgen har jeg en svær og vanskelig matteinnføring om sinus, cosinus, tangens og dritt, men jeg har veldig lyst til å ta en skogstur i tillegg. Så var det bare å finne en skog hvor vi ikke forstyrrer skiløperne og skiløperne ikke forstyrrer oss. Og hvor det ikke er så mye snø at man ikke kommer seg av flekken. Og hvor vi ikke møter på folk. Kanskje vi bare skal holde oss hjemme.
Ingvild.
20:41 Posted in Lydighet , Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
25.01.2007
I morgen blir det glatt...
... for i dag regner det, og i morgen er det meldt kaldt igjen. Kan ikke akkurat si jeg gleder meg til ørten fall på isen.
I dag har vi vært oppe på skolen en liten tur og trent litt lydighet. Tinka var forferdelig ukonsentrert. Det blåste litt og det kom lukt fra alle søppelkassene som står på skolegården. Vi trente midt i mellom dem, og det er vel en fem-seks stykker på en radius på ca femti meter. For en stakkars matglad labrador er det lett å bli litt ukonsentrert når hun kjenner lukta av matrester liggende i søppelkassene, så hun måtte stadig vekk ta en tur bort for å lukte litt ekstra. I starten var det vanskelig å få henne til å være i nærheten av meg lenger enn to sekunder, men etterhvert fikk vi gjort noe fornuftig. Blant annet trente vi på stå under marsj, og nå begynner det faktisk å ligne på noe! Jeg fikk begynt å sette kommando på selve stoppebiten. Når vi har gjort det, og jeg kan gå ca ti meter i fra henne, skal vi prioritere det å stå stille mens jeg kommer inn til henne og til jeg har sagt sitt, og deretter er det egentlig bare å kjede sammen.
Vi fikk også trent litt på doggie-zen ved utgangsstilling, og det syns hun var fryktelig vanskelig! Vanligvis er jo Tinka mildt sagt grisk når hun kjenner lukta av mat, men når hun skjønner at hun skal jobbe og få værsågod, blir hun så forsiktig at hun ikke tør å være i nærheten av godbiten engang. I dag la jeg en godbit på bakken rett bak meg mens jeg hadde Tinka foran meg, og så kommanderte jeg utgangsstilling. Stakkar hunden var helt fortvilt, hoppet rundt omkring og prøvde så hardt hun kunne å være mer enn en halvmeter fra godbiten. Til slutt våget hun seg inn i utgangsstilling og fikk belønningen sin. Dette må vi trene mer på, hun er plent nødt til å klare øvelsene som normalt selv om det ligger godbiter på bakken. Dette gjelder også søppelkassene - hun er nødt til å beherske seg litt bedre enn hun gjorde i dag. Men begge disse tingene går jo under konkurransetreninga, som jeg virkelig bør prioritere litt mer snart. Om jeg får tid, tror jeg at jeg skal dra ned til sentrum og trene litt der neste uke.
Jeg har forresten laget nytt design i dag. Positiv og negativ kritikk mottas med takk! :-)
Ingvild.
20:52 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
22.01.2007
Lydighetstrening
I dag var vi oppe på fotballbanen og trente lydighet. Det var såpass til snø der at vi var helt alene, men ikke så mye snø at det ble vanskelig å gå. Også er banen flombelyst - perfekt med andre ord. Og i dag var det, for første gang på en god stund, virkelig deilig å trene lydighet. Det var så god flyt og det føltes nokså naturlig. Vi trente på fri v/foten, å stoppe under marsj og å holde posisjonen under stå. Fri ved fot gikk kjempebra, hun gikk godt og klarte å holde oppe motivasjonen selv om hun måtte gå et stykke uten belønning. Jeg klarte også å gå på rett linje og ha rette vinkler - det er fordelen med snø nemlig, man ser hvor man har gått hen. På å stoppe under marsj gikk det endelig opp et lys for henne, og det var gjort på svært få repetisjoner å få henne fra å tilby stå mens hun gikk foran meg til å få henne til å tilby det under fot. Trenger litt trening på stoppebiten enda, og en del trening på å holde posisjonen - men allikevel føles det ut som om vi er nærmere en god stå under marsj enn vi har vært tidligere (selv om vi mange ganger har kjørt full stå under marsj tidligere).
Bilder kommer i albumet om to strakser, og her er en film jeg tok i dag:
Været er forresten helt herlig her for tiden. Det snør og snør og holder seg kaldt (3-7 minusgrader). Og det beste er at det snør ikke mens jeg er ute på tur, men hele tiden ellers.
Gratulerer forresten til Benedicte og Tia med best in show valp på valpeshow i Sandefjord i går! Det var 373 valper påmeldt, så det er virkelig en lovende hund det er snakk om.
Foto: Guro Henriksen - bildet er tatt fra Benedicte sin hjemmeside.
Ingvild.
21:44 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
21.01.2007
Båltur.
I dag har vi vært i skogen ved Granåsen og gått tur! De som var med var Stine, Kjersti, Hanne, Christine, Kira, Zorro og Milo. Vi var så og si aleine, og hundene hadde det veldig fint. Lekte og styrte på. Tinka og Kira vekket instinktene hos Zorro, og Tinka fortsatte sine overgrep mot Kira. Ikke noe nytt med andre ord.
Da vi hadde gått et lite stykke, satte vi oss ned for å ete matpakka vår og tenne bål. Vi fikk faktisk ordentlig fyr på bålet, men det slukket relativt fort.
Etterpå tok vi noen bilder og lekte litt i snøen før vi ruslet nedover igjen. Bilder ligger i fotoalbumet. Takk for turen!
Ingvild.
16:07 Posted in Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
20.01.2007
Tur i skogen.
I dag har vi vært hos farmor og gått tur i skogen. Møtte først på en eierløs dachs (den er ikke eierløs, den bare går tur på egen hånd), og Tinka var løs. Hun la seg rett ned og lå der til hunden hadde gått forbi, og da reiste hun seg opp og vi gikk videre som om ingenting hadde skjedd. Passet selvsagt på å gi henne et par godbiter mens hun lå der. Litt lenger oppe møtte vi på noen kjente, og etterhvert kom det en til. Dvs, hunden hans kom først og han kom et minutt eller to etterpå. Hunden var en vakker irsk setter (Christine - jeg syns du skal kjøpe deg irsk!) som Tinka hadde det fryktelig morsomt med.
Hun stod en del ute idag fordi hun røyter en del for tiden, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å dra med alle hårene inn hos farmor. Buhunden har jo et rykte på seg for å være en gneldrete gårdshund, men jeg tror det kommer kun av at det er en norsk rase og det var liksom den rasen man hadde som gårdshund. Hadde det vært vanlig med labradorer, eller i alle fall labradorer som Tinka, hadde de fått rykte på seg som en gneldrete rase den også. Tinka liker rett og slett ikke å stå ute alene.
Forøvrig er hun veldig propell og spinnvill for tiden. Hopper og danser, hun har mark i rompa for å bruke et passende uttrykk. Da jeg måkte snø utenfor her nå i ettermiddag, hoppet hun rundt omkring, over og rundt skuffla. Hun minner egentlig ganske mye om en border collie, eller min forestilling av hvordan en border collie er, når hun spretter rundt som en sprettball. Men det er herlig da, å ha en sånn herlig og livlig hund. Jeg er glad hun ikke har sluknet på noen som helst måte pga steriliseringa.
Ingvild.
17:56 Posted in Tur | Permalink | Comments (1) | Email this
19.01.2007
Skitur, eller i alle fall noe som kan minne om det...
Beklager lite skriving de siste dagene. Det har vært lite tid til Tinka og enda mindre tid til data. Men nå blir det litt bedre framover, forhåpentligvis.
I dag bega Tinka og meg oss ut på et heller tvilsomt prosjekt: Skitur på åkeren. Jeg har ikke hatt ski på beina på et par år, og rapporter fra pappa og søstera mi (som har hatt med Tinka på skitur) sier at å ha med Tinka på skitur uten at en går foran og får henne til å løpe etter, ikke fungerer. De har helt rett. Da jeg endelig hadde fått rota fram ski, staver og sko, og vi stod ute på åkeren - fullt utstyrt med strikkline, magebelte og allting - begynte Tinka selvsagt å bite etter stavene. Det er nesten så jeg må begynne å bruke skistaver både som doggie-zen og belønning, for det fins ikke noe som er særlig mye morsommere enn skistaver, tydeligvis.
Etterhvert tok jeg henne i så kort bånd at hun ikke hadde noe annet valg enn å gå ved siden av meg, og det ble litt bedre kontroll over henne. Hun begynte å følge et spor etter en hund som hadde vært der, og jeg lot henne bare gjøre det. Det gikk ikke akkurat særlig fort, men med mine skiferdigheter var det egentlig ikke nødvendig å ha større tempo heller. Vi fant et traktorspor som var litt glattere enn bare å gå i snøen, og da fikk hun etterhvert opp farten litt siden det ble lettere å dra. Så ble det slutt på åkeren og vi måtte snu, og da fikk Tinka et nytt anfall av akutt stavejaging. Jeg så litt blod i snøen etterhvert, så det gikk hardt for seg.
Da jeg endelig hadde fått noenlunde kontroll på henne igjen, kom det en løs sheltie bort. Etter et fall pga at ski på beina + tre meter lang strikkline rundt beina ikke er en god kombinasjon, slapp jeg Tinka så hun fikk løpe litt.
Jeg tror at om vi skal våge oss ut på skitur igjen, så går jeg uten staver. Alternativt kan vi håpe på at snøen forsvinner (forøvrig veldig sannsynlig), slik at den problemstillingen ikke blir særlig aktuell igjen.
Også har Christine utfordret meg, så da får jeg svare på noen spørsmål for de som gidder å lese:
Er hunden din forsikret? Hvor?
Ja, i Gjensidige. Veldig fornøyd, rask og enkelt å få tilbake penger på forsikringa.
Hva forer du hunden din med? Fornøyd?
Eukanuba for normale hunder. Veldig, veldig fornøyd!
Hvor lenge er hunden(e) dine hjemme alene gjennomsnittlig per dag?
6-7 timer.
Hva pleier du å belønne hunden(e) din med?
Godbiter av forskjellige slag, drakamp med alt som kan dras i, sprettball, å bære på ting, å hilse på mennesker/hunder osv osv.
Hvor ofte går du tur på over 30minutter?
En gang om dagen med mindre det skjer noe spesielt (organisert trening, kurs e.l.).
Hvor ofte er du på organisert trening eller kurs?
Har ikke noe fast fordi jeg er avhengig av skyss for å komme dit, og det er ikke at det passer.
Hvor ofte trener du alene?
Så og si hver dag.
Vis du konkurrerer/stiller ut, hvor mye?
Hunden min er uegnet til mye så vi har bare stilt en gang. Forhåpentligvis blir det tre-fem lydighetskonkurranser i år.
Hvilke klubber er du medlem i?
Norsk Kennel Klubb Ungdom, Norsk Retrieverklubb, Norsk Retrieverklubb Trondheim og Omegn, skal melde meg inn i Nidaros Brukshundklubb om ikke så alt for lenge.
Hva er din favoritt gren, og hvorfor?
Lydighet er det jeg trener mest fordi det er det som er enklest å trene med min hund og med mine muligheter til treningssituasjoner og -områder. Men om jeg hadde hatt mulighet til å trene fast, hadde jeg nok likt agility eller rundering langt, langt bedre.
Hva er viktigst for deg ved valg av hund?
Godt gemytt som passer til det jeg skal bruke den til. Størrelse på rasen. Hvorvidt en rase er "kjent" for å være lett å forsterke og førerorientert.
Har du jevnlig kontakt med oppdretter?
Ja, sender jevnlig mail og viser fram bilder. Har bare besøkt henne en gang, men hun bor nesten nitti mil fra meg, så det er unnskyldt.
Har du flest venner i eller utenfor hundemiljøet?
Hm, hvordan definerer man venn? Vil si det er kanskje ca likt?
Hva er den beste/dårligste hundeboka du har lest?
Den beste er knapt en bok, men det er nok "Dominans og lederskap - fakta eller overtro?"
Den verste veit jeg ikke.
Er du innom noen hundeforum,hvilke?
Hundesonen.no, NKKU-forumet.
Har du noen forbuds områder for hunde(e) inne?
Soverommene og boden der tørrfôret + litt annen mat oppbevares.
Ingvild.
18:00 Posted in Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
11.01.2007
Rolige dager.
De siste dagene har vi egentlig ikke gjort noe spesielt. Vi var på hundetreff på tirsdag, og i går og i dag har vi bare vært ute en liten tur og trent et par økter innendørs. Jeg har prøvd litt på å shape fram slalom mellom beina, å hoppe over beinet og å snurre rundt. Foreløpig ligner det ikke på sluttresultatet i det hele tatt, men jeg syns det er så moro med nyinnlæring at det ikke har noenting å si. Tinka tilbyr forøvrig det hun er vant til å tilby, særlig sitt, ligg og på plass. Søtingen. Hun er klikker- og repetisjonsklok, men er ikke akkurat vant til å tilby så mye utover det som brukes i lydighet + å hoppe opp på ting. Men hun har jo lært seg å tilby det, så hun kan jo lære seg å tilby andre ting også.
Forøvrig har jeg plutselig merket at hun har mista en god del av underhudsfettet hun har hatt til overs rundt ribbeina. Det er bra, særlig med tanke på at hun er sterilisert og har enda lettere for å legge på seg. Hun har på en eller annen måte klart å bygge litt mer brystmuskler også, uten at vi egentlig har hatt noe særlig mer fysisk trening.
Om snøen vil komme på ordentlig, kan det godt hende at det blir mulig å finne oss på ski ute på åkeren. Dette er jo egentlig en ganske uventet ting å si, siden jeg ikke har gått på ski på to år minst - og det er i alle fall sju-åtte siden jeg likte å gå på ski. Men jeg har hørt det er moro å gå på ski med hund, så vi får jo håpe.
Ikke at det ser ut til å bli skiføre her med det første. Snøen er vel kanskje en halv cm tykk.
Her er noen gamle bilder igjen, sånt er moro!
Tinka, Cita og Kira på NKK Tr.heim 2006
Tinka lukter på vårens første hestehov, 2005
Tinka og Kira møtes og har labbisleik for første gang
Ingvild.
19:42 Posted in Hundetreff , Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
08.01.2007
Trening på Leangen.
I går var vi på lydighetstrening med flere fra hundesonen.no. Treningen gikk rett og slett elendig for meg og Tinka. I tillegg til å trene litt på egen hånd, prøvde vi et bronsemerkeprogram. Det gikk dårlig fra start til slutt (og det sluttet under fri ved foten, hvor Tinka stakk ut og stjal en pose med godbiter som hun åt - og da alt sammen inkludert selve posen). Hun følger ikke med, hun skal bare snuse og snuse. Vi er bare en uke uti 2007, men jeg har allerede lyst til å stryke "Starte i LP1 og få opprykk til LP2" fra lista over årets mål. Jeg veit ikke helt hva jeg skal gjøre framover nå. Jeg orker ikke å trene ordentlig lydighet, selv om det er nettopp det jeg antageligvis bør gjøre.
Nidaros bhk har en agilitybane ute på Øysand og schæferhundklubben har en på Stavsøra, og jeg skulle gjerne hatt mulighet til å trene der en gang i uka eller så, men det har jeg dessverre ikke. En klar ulempe med å ikke være gammel nok til å kjøre bil.
Jeg er forøvrig i gang med det også nå, siden jeg begynte på trafikalt grunnkurs i dag. Egentlig strider det jo helt imot hva jeg selv mener. Jeg har ikke lyst til å eie en bil og kjøre rundt i den! Jeg klarer meg kjempelenge med buss jeg, hadde det ikke vært for at alt med hund foregår helt utenom der hvor bussene går, og jeg i tillegg syns det er svært kjekt å ha en bil å legge Tinka i i pausen. I går gikk det forøvrig veldig bra å ha henne i stoffbur, hun startet ikke med en prosess som gikk ut på å rulle buret rundt og rundt (slik hun gjorde sist gang hun stod i bur og andre trente lydighet ved siden av).
I dag har Tinka vært ute en tur med mamma, og ellers er hun litt pjusk. Svært løs mage (sikkert pga posen hun stjal i går, som forøvrig kom opp igjen i dag). Hun hadde gjort fra seg i bingen sin da mamma kom hjem, stakkar. Nå ligger hun bare og sover og virker fornøyd med den tilstanden.
Her er et par bilder fra i går, resten skal jeg legge i fotoalbumet om to strakser:
Ingvild.
20:45 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (2) | Email this
06.01.2007
Ballkasting er gøy!
I dag har Tinka og jeg gått ned til Leangen Kunstisbane, mest for å sjekke om det er fint å trene på grusbanen som ligger der nå for tiden (vi skal dit i morgen med noen fra hundesonen). Det er jo der lydigheten på NKK holdes, så egentlig burde jeg ha trent der ofte. Det er bare en tjue minutter å gå eller noe sånt, så da får vi jo gått litt tur samtidig også.
Det var et barneskøytestevne på selve isbanen, så det var litt høytaler og startpistol, men ikke verre enn at Tinka fint klarte å ignorere det. Vi startet med en del fot. Jeg syns hun detter alt for fort ut og blir litt giddalaus. Heldigvis fikk vi avsluttet med en hel fot (hestesko med tre holdter, en springmarsj og to sakte marsj) som var veldig fin.
Deretter prøvde vi oss på en enkeltdekk. Hun brøt etter et og et halvt minutt, men hvorfor er ikke helt lett å si. Det var et skudd som gikk da, og siden hun ikke var i aktivitet på samme måten som hun er når hun leker eller går fot, skvatt hun og reiste seg. Men det er godt mulig hun hadde reist seg omtrent da i alle fall. Trene mer på det må vi uansett.
Så tenkte jeg at nå skulle vi ta en innkalling fra sitt og bli, for moro skyld og for å løse opp litt. Men neida! Her kommer virkelig all "dritten" opp... Alt det som ikke er klikket ordentlig inn, fungerer rett og slett ikke ordentlig. Både sitt, dekk, bli og fot er jo momenter som i stor grad er lokket inn for tre år siden. Det har fungert greit nok, så jeg har valgt å bare bygge videre på dem da jeg gikk over til klikkertrening. De fleste av klasse en-øvelsene er trent som hele øvelser uten å ha blitt kjedet sammen først. Jeg tror det er kun dekk fra holdt (og tannvisning og stå under marsj - men de kan vi vel strengt tatt ikke så godt) som er kjedet sammen uten at den er kjørt som hel øvelse før. Det er ikke helt lett å kjede sammen f.eks. innkalling fra sitt med en hund som "kan" det fra før av. Så derfor har jeg vel egentlig gitt opp på halvveien og bare plukket litt her og der på det som må bli bedre, og satset på at det ordner seg. F.eks. da jeg skiftet innkomst fra å gå rundt til å komme rett inn, så trente jeg vel egentlig bare på det en stund før jeg prøvde den i en hel innkalling og det gikk "da sånn greit nok det, vel!"
Nåja. Det går ikke greit nok når innkomsten hennes fra full galopp innebærer å hoppe opp på meg og gå en meter bak meg før hun kommer inn (da sitter hun forøvrig pent!). Jeg prøvde å starte på en meters avstand og få to nydelige innkomster. Deretter tre meter. Fremdeles fin innkomst. På fem meter begynte hun derimot å galoppere, og innkomsten ble så som så igjen. Fart + eleganse = noe Tinka ikke kan. Hun får jo ikke til innkomsten med stor fart når hun går rundt heller, så det er kanskje bare terping som må til. Men terping er kjedelig, det er både Tinka og jeg enige om.
Etter litt innkomstfiaskoer (merk at jeg skriver innkomst og ikke innkalling, for farten hennes er konsekvent stor når avstanden er fem meter eller mer), ville jeg prøve meg på litt dekk fra holdt. Men da hadde Tinka koblet helt ut av en eller annen grunn. Jeg måtte bryte to ganger, før jeg endelig fikk en flott dekk fra holdt. Jeg belønnet med ballkasting, og det var så moro at vi bare fortsatte med det. Tror vi kastet i femten-tjue minutter før vi ga oss.
Konklusjon: Ballkasting er kjempegøy, og vi burde kaste bare ball mye oftere. Og jeg må bli langt mer strukturert og flink i planlegging av hvordan øvelsene skal settes sammen. Tips og råd mottas med takk!
Ingvild
22:30 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
04.01.2007
Trening, om det kan kalles det...
I dag bestemte jeg meg for å ta en ordentlig lydighetsøkt med Tinka, med vekt på konkurransetrening (hel øvelse med større belønning etter øvelsen). Jeg skjærte opp ost, Tinkas absolutte favorittmat, og gikk ut i ruskeværet. Hadde bestemt meg for å først belønne to ganger for riktig posisjon i fot, og deretter kjøre full lineføring før jeg skulle ta fri ved foten etterpå. Deretter hadde jeg planer om å ta en enkeltdekk, og trene litt på stå under marsj.
Men det er liksom noe som mangler. Det er et eller annet ved hele ekvipasjen "Ingvild og Tinka" som tar fra meg motivasjonen til å bruke tid på lydighetstrening. Jeg veit ikke hva det er... Om jeg belønner feil, om Tinka er for var på miljøet rundt seg, eller om hun bare er sånn. Det siste er nesten mest deprimerende. Det går det ikke an å prøve og rette på.
Hun mangler liksom det lille ekstra. Den ekstra futten eller energien, eller viljen? Hun er ikke en lydighetshund, rett og slett. Ikke egentlig.
Og mens jeg stod der i regnet og funderte på hva jeg skulle gjøre, etter at Tinka brøt enkeltdekken fordi en mann ropte noe på fotballbanen like ved, etter at hun luntet ved siden av meg under lineføringa - helt til jeg begynte med springmarsj og hun tok tak i båndet og begynte med drakamp, mens jeg stod der og funderte på om jeg i det hele tatt skulle tørre å prøve meg på stå under marsj, kom det en bekjent forbi og slo av en prat. Og Tinka klarte jo selvsagt ikke å oppføre seg ordentlig da heller. Hun hoppet opp og fram og heste og peste. Vi gikk hjem etterpå.
Det er meget, meget mulig at det er noe jeg gjør feil. At jeg veksler på å sette for lave krav og for høye krav.
Egentlig burde vi fått prøvd oss på noe helt nytt nå, noe vi ikke har holdt på noe særlig med. Agility, spor eller feltsøk eller noe sånt.
Ingvild.
20:38 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (1) | Email this
02.01.2007
Årets første blogg!
Ja.. Det skjer ikke så mye om dagene. Tinka taklet som forventet rakettene veldig godt. Ikkeno særlig å bry seg om liksom.
I dag har vi vært på hundetreff sammen med Christine, Kjersti, Milo og Taika. Hyggelige turkamerater, selv om vi går og skremmer hverandre med sanne historier om likfunn og diverse. Hvor fornuftig det er kan diskuteres. Milo fikk løpe løs i dag, og selv om vi for det meste ikke så alt for mye av han, var han flink. Han holdt oversikten over hvor vi var og var med oss hele tiden.
Ellers blir det ikke så mye å skrive om når jeg bare går tur... Må komme igang og trene litt mer aktivt igjen, så kan jeg kjede de som gidder med å skrive lange utredninger om hva som har gått bra og hva som ikke har gått fullt så bra.
I går møtte vi forresten på to labradorer og en pointer på tur. Pointeren og den ene labradoren var hannhunder, men viste ikke noen spesielt stor interesse for Tinka. I alle fall ikke sammenlignet med hvordan det ville vært for en måned siden, så hormonene er kanskje på vei ut etterhvert.
Ingvild.
21:02 Posted in Hundetreff | Permalink | Comments (0) | Email this