« 2006-11 | HomePage | 2007-01 »
31.12.2006
Godt nyttår!
Ja, da skriver vi snart 2007 og jeg syns fremdeles det bare er et par-tre måneder siden det var 2005 (jeg begynner å bli gammel!).
De siste dagene har det ikke skjedd særlig mye fornuftig her i huset. I dag var vi på nyttårstreff med Christine, Milo, Marie, Ask, Kjersti og Taika. Det var hyggelig, veldig hyggelig. Jeg oppdaget dog at vi har langt igjen før vi er klar for lydigheten. Tinka har nemlig glemt hvordan man ligger på kommando.
I går var vi oppi skogen hos farmor og gikk tur. Det er veldig deilig å gå der, for om vi møter folk (noe vi sjelden gjør) så er det stort sett folk vi kjenner eller veit av og de syns så og si bare at det er hyggelig å møte på hunder. Det eneste negative med å gå der er at det er bratt. Tungt å gå oppover og vondt i knærne å gå nedover. ;-)
Ellers har vi såvidt trent litt lydighet. Plastapportbukker knekker i to om du kaster dem på asfalt, men om du bruker litt teip er de så gode som ny igjen.
Tinka har opplevd raketter på nært hold midt på lyse dagen, og hun kunne ikke brydd seg stort mindre. De driver og skyter opp utenfor her nå, men hun ligger bare og sover. Blir en rolig kveld dette tror jeg.
Så er det kanskje tid for å oppsummere år 2006? Vel. Det har skjedd veldig mye, men jeg tror ikke jeg klarer å skrive alt i kronologisk rekkefølge osv. Vi får se hva som kommer i hvilken rekkefølge, med andre ord.
I januar tok vi en privattime hos atferdsterapeut Turid Buvik, for å få råd om hva vi kunne gjøre for å få slutt på stressatferden til Tinka. Fikk en bedre forståelse av hvorfor hun gjør som hun gjør når hun gjør det, men vil ikke si det hjalp noe særlig på hvordan jeg skulle få Tinka til å slutte med atferden.
I februar kom NRK hjem til oss og filmet til noe som skulle bli en pilot for en serie hvor man gav tips til atferdsproblemer hos hund, men det har det ikke blitt noe mer av.
I mars eller april - husker ikke helt - sluttet jeg å bruke klikkeren i treninga og gikk over til å bruke bra i stedet. Frekvensen av Tinkas stressatferd sank radikalt!
I den første helga i juli fikk vi besøk av Benedicte&Cita og Kristina&Lunah i forbindelse med NKK Trondheim. Det var veldig hyggelig, og det gikk forbausende bra med bikkjene sammen.
En ukes tid etterpå var vi i Gøteborg, hvor jeg for første gang siden vi kjøpte Tinka møtte oppdretteren hennes, Annika, igjen. Det var et hyggelig møte. Tinka og søsteren Ebba trivdes veldig godt sammen. Håper på å få møtt henne igjen - kanskje til neste år?
I august dro jeg nedover til NKK Bjerke, riktignok uten hund. Møtte masse kjentfolk.
Den 2. september ble Tinka for første og siste gang stilt på utstilling. Hun fikk 0. premie pga overbitt, men ellers en fin kritikk.
Den 7. september startet vi på konkurranselydighetskurs hos Trondheim Hundeskole. Vi fikk opp motivasjonen og begynte å trene mer målrettet enn vi har hatt mulighet eller ork til å gjøre tidligere. Kurset ble avsluttet med en treningskonkurranse hvor vi valgte å prøve oss på bronsemerket. Vi fikk 159 poeng.
Den 8. desember ble Tinka sterilisert. Hun hadde svære cyster på eggstokkende og begynnende livmorbetennelse. Hun har trolig hatt det svært lenge, og det har skapt store hormonforstyrrelser. Nå håper vi å etterhvert få slutt på atferden hun har hatt mot meg - og at hannhunder kanskje skal bli litt mindre interessert i henne.
Året ble avsluttet med fem dagers opphold på kennel, hvor Tinka som vanlig trivdes godt i selskap med andre hunder.
Mål for år 2007:
Starte i LP1 og få opprykk til LP2.
Gå helst to kurs, om det kommer opp noen vi er interessert i.
Få bedre kondis.
Enten Canis Klikkercamp eller NKKU Sommerleir.
Ha det gøy og møte mange kjente på utstillinger, konkurranser og treff!
Godt nyttår!
Ingvild.
19:19 Posted in Annet , Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
21.12.2006
Stingene er tatt og vi har gått tur, og god jul!
Stingene fra steriliseringa ble tatt i formiddag. Tinka var spinnvill propell, og siden det var litt vanskelig å få løsnet dem i den ene enden av såret, måtte hun få bedøvelse. Såret har grodd veldig fint. Hun fikk oppvåkningssprøyte etterpå, og etter fem-ti minutter skulle hun friskne til. Da det var gått tjue minutter og Tinka fremdeles ikke reagerte på hverken mat foran nesa eller at navnet hennes ble ropt, eller at jeg kløyp henne i potene, bestemte jeg meg for at nok var nok, og dro henne med meg. Hun sjanglet litt og så lettere beruset ut, men hun kom seg da på beina i alle fall. Da vi gikk av bussen på Lade (etter å ha byttet buss på Buran selvsagt), var hun fremdeles nokså slapp. Halsbåndet datt av, og hun stod bare helt stille og virket lettere forfjamset og gadd ikke engang prøve å stikke av før jeg tok det på igjen. Hun gikk løs hele turen med Christine og Milo og Kjersti og Taika, og i starten hadde hun nok med å holde seg på beina egentlig. Hang litt etter i de lengste oppoverbakkene, men etterhvert ble det mer liv i henne og hun galloperte rundt og var svært så fornøyd.
Vi dro innom Dyrenes Verden etterpå, og Kjersti og jeg kjøpte julegaver til bikkjedyrene. Tinka får fløyte til jakttreninga, flytbar apportbukk i plast og diverse tyggebein og godbiter til jul + senga som vi kjøpte i forigårs eller når det nå var. Dagene går i surr for meg for tiden.
Bilder fra turen får kommer over helga en gang, for jeg orker ikke å legge dem ut nå.
I morgen drar familien og jeg nedover til Oppdal for å feire jul på bedriftshytta til faren min. Det er ikke lov til å ha med hund der, og siden vi blir flere enn bare oss fire der, skal Tinka på kennel i julehelga.
Så da blir det ikke mer blogging før i mellomjula en eller annen gang. Jeg vil derfor benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul og et flott nyttår til alle og enhver! :-)
Ingvild.
22:46 Posted in Annet , Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
19.12.2006
Tinka får julegave i år også.
Jah, da var snøen selvsagt borte. Jeg har lurt litt på hva jeg skal kjøpe til Tinka til jul siden min far har lagt ned veto mot å kjøpe flere halsbånd og kobbel. Men i dag vedtok mamma at Tinka skulle få seg seng til å ha i bingen sin. For øyeblikket har hun en skumgummimadrasslignende sak fra Felleskjøpet og et fleeceteppe inni der, men nå skal hun altså få seg en ordentlig seng. Endte opp med en myk, stor og behagelig seng. Kantene er myke og høye og vil effektivt fungere som hodepute.
Men jeg må kjøpe noe mer da, føler jeg - hehe. Skal innom Dyrenes Verden igjen på torsdag regner jeg med. Da skal vi nemlig på tur med Christine&Milo og Kjersti&Taika.
Ingvild.
21:31 Posted in Annet | Permalink | Comments (0) | Email this
18.12.2006
Endelig har jeg fått julestemning!
Snøen var ikke bare slafs da jeg våkna i morrest. Den hadde til og med holdt seg litt nedi sentrum da jeg gikk til bussen etter skolen også. Kombinert med litt julemusikk, pepperkaker og julekortlaging - og vips kom julestemninga snikende. :-)
I dag har vi bare vært ute to korte turer. Tinka aker seg bortover bakken mer hun går, og innimellom klikker hun rabiat og ruller seg rundt i snøen i tjue-tretti sekunder. Burde nesten fått filmet det før den helt store ekstasen hennes går over...
Den andre turen var svært lik den vi hadde i går. Jeg lot henne løpe løs på skolegården og kasta en del ball med henne. I dag red hun tre-fire ganger, så jeg bør kanskje legge den ekstreme ballkastinga på hylla et par uker til. Drakamp og godbiter fungerer jo egentlig suverent som belønning, egentlig har det fungert langt bedre enn ball som belønning, men det er så herlig å se Tinka rase rundt i snøen med stort engasjement. Ikke gir hun opp om hun roter bort ballen heller, slik hun kunne gjøre før. Neida, hun traver rundt og søker virkelig etter den, og kommer spurtende tilbake i samme øyeblikk som hun har plukket den opp.
Bytta forresten plaster på henne idag. Det gamle stinket og var like ved å falle av (noe det jeg satte på i dag allerede er i ferd med å gjøre også), men såret så veldig flott ut. Kommer nok til å gro like fint som det gjorde forrige gang. Så får vi håper hun ikke trenger å operere akkurat der flere ganger i alle fall.
Ingvild.
21:15 Posted in Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
17.12.2006
Snø og ball.
I dag har det kommet snø! Det riktignok såpass mildt at det sikkert bare er slaps i morra tidlig, men det er i alle fall hvitt. Kanskje jeg kommer i julestemning etterhvert?
Av en eller annen grunn våkna jeg halv ett i dag. Ulikt meg, jeg pleier vanligvis å være oppe før ti i helgene. Dessuten har jeg vært på julelunsj med familien, så i dag ble det kun en trekvarters tur på Tinka. Hun var overlykkelig over snøen som hadde kommet, og ålte seg bortover på bakken mens hun åt av snøen. Slapp henne løs oppe på skolen, og hun sprang litt rundt på egenhånd. Det er sjelden hun gjør det. Springer. Greit nok, hun går ikke alltid klint til venstresida mi, men hun springer ikke rundtomkring uten noen spesiell grunn. Utenom når hun har raptus, men det varer liksom bare ei lita stund og dessuten ser hun helt rabiat ut.
Etter ei lita stund trente vi litt på posisjonsskiftninger (ligg/stå). Deretter kasta vi en del ball. Hun sprang og sprang og var svært fornøyd med å ha snø under beina igjen, til tross for diverse lite elegante fall her og der. Snø er definitivt Tinkas favorittelement, hun liker det til og med bedre enn vann!
Mens jeg rusla hjemover igjen tenkte jeg på hvor flink hun var. For ei og en halv uke siden ville hun ha ridd på meg ti-femten ganger i løpet av en sånn tur, og i dag gjorde hun kun to tafatte forsøk. Jeg forventer selvsagt ikke at hormonene skal fly ut av henne over natta etter sterilisering, men det er helt klart en forbedring. Jeg gir det litt tid, og forhåpentligvis går det over om ikke så alt for lenge.
Ingvild.
19:58 Posted in Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
14.12.2006
Treningskonkurranse.
I dag var den siste kurskvelden på konkurranselydighetskurset vi har gått. Det var hustri og fælt utendørs, så vi ryddet plass inne og holdt konkurransen innendørs. En ekvipasje gikk klasse to, en gikk klasse to og tre gikk bronsemerket. Jeg valgte å gå bronsemerket fordi vi ikke har trent på hopp over hinder. Hovedinstruktøren tok på seg rollen som dommer, og hun gav nok litt snille poeng her og der, men sånt er da bare motiverende og hyggelig. :-)
Jeg slapp heldigvis å stå ute med Tinka, jeg fikk sitte på "bakrommet" med henne. Vi var nummer tre i rekka. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forberede Tinka og meg på det, så jeg belønnet kun for kontakt et par ganger før vi startet. Det var jo forøvrig totalt unødvendig, siden hun faktisk har veldig god kontakt. En ting hadde jeg bestemt meg for, og det var å kjøre hele programmet uten belønning underveis. Vi trenger virkelig å trene sånn. Konkurransetrening, stå under marsj og hopp over hinder er egentlig det eneste vi faktisk trenger mer trening på før vi starter.
I alle fall. Rett før jeg skulle få henne i utgangsstilling før fri v/foten, bestemte Tinka seg for at raptus var en fornuftig ting å få. Hun har jo ikke fått gått noe særlig løs denne uka, og hun var helt spinnvill fordi hun fikk gå uten skjerm, så hun hadde masse energi som måtte ut. Hun spant og spant rundt omkring på gulvet - ikke bare en runde, men tre-fire-fem kanskje? Etterpå fant hun ut at det var lurt å gni seg mot dørmatta, og siden det var fryktelig behagelig hadde hun litt problemer med å gidde å begynne å trene etterpå, men vi fikk da fokus på andre ting enn spillopper også.
Hun utførte ikke selve øvelsene noe særlig bra, egentlig. Hun liker ikke å ligge rett oppå såret sitt, så hun nekter å ligge i mer enn to sekunder i froskestilling. Hun hadde stresset seg opp litt og peste etter raptusrunden sin, men det positive var at hun allikevel trente og ikke begynte å ri på meg! Hun hang litt etter her og der. På stå under marsj ble hun plutselig bare sittende igjen og glane på meg når hun egentlig skulle gå fot.
Stå under marsj er egentlig ikke en øvelse som faktisk fungerer hos oss -den er litt tilfeldig liksom. Jeg sier bli og satser på at hun står igjen. Og når jeg kommer tilbake setter hun seg som oftest med en gang - noe hun også gjorde denne gangen. Men egentlig kan jeg bygge videre på det jeg har. Trene på å stå til hun får sittkommando på samme måte som jeg gjorde med ligg. Den fungerer jo veldig bra.
I alle fall - her er poengene vi fikk. Snille poeng, f.eks. på enkeltdekk hvor jeg måtte bruke trippelkommando fordi Tinka nektet å legge seg. Hun lå riktignok som en gud, bortsett fra at hun lå på skinka og ikke i froskestilling pga såret (regner med det ordner seg igjen når stingene er tatt, ellers trenger vi jo ikke å trene særlig mye på ligg før den tid). Poeng først, antall ganger den telles etterpå.
Tannvisning 8x1
Lineføring 7x2
Fri ved foten 8x4
Dekk fra holdt 8x2
Innkalling fra sitt 9x2
Stå under marsj 7x3
Enkeltdekk 10x4
Helhetsinntrykk 9x1
Sum 158
Som sagt, snille karakterer (ni i helhetsinntrykk på en hund som nesten riper opp betongen fordi hun spinner rundt på gulvet?!?) - men det er oppmuntrende å se at det er håp.
Fikk forresten kursplanen, og det er selvsagt mange spennende kurs. Freestyle, spesialsøk og enda et konkurranselydighetskurs. Økonomien begrenser meg, men det kan nok hende at jeg vil gå freestyle-kurset samt et apporteringskurs om retrieverklubben arrangerer det. Såpass må jeg ta meg råd til.
Vi må ha litt gamle bilder i dag også:
Ingvild.
22:03 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
11.12.2006
Blodig og rolig.
Tinka har fått en t-skjorte å ha over såret sånn at plasteret skal holdes på plass og slik at Tinka ikke skal klø opp såret når hun står på tre bein og klør seg med den ene bakfoten. Tidligere i dag skulle jeg bare rette litt på skjorta og feste den fast litt bedre, og Tinka ristet seg etterpå som hun ofte gjør når hun liksom sier seg ferdig med noe. Men denne gangen kom det masse blod på gulvet. Jeg sendte henne rett inn på badet, tok av skjorta og plasteret som nesten hadde falt av. Heldigvis sluttet det å blø, og med litt hjelp fra pappa fikk vi på en eller annen måte vasket såret og satt på nytt plaster. Utenpå festet vi sånn støttebandasje, for å holde plasteret på plass.
Hun er litt varm, og tisset bare en gang både lørdag og søndag. I dag har hun ikke gjort fra seg i det hele tatt, til tross for to lufteturer. Vi får følge med henne litt. Passe på at hun drikker litt mer.
Egentlig er det greit at hun er litt slapp i dag, for hun får ikke noe særlig tur uansett. Jeg har nemlig mattetentamen i morgen, og den bør jeg virkelig øve til om jeg skal ha håp om å redde femmeren.
Til slutt må jeg gratulere Annette med at Lyra - som den eneste laekenois-tispa i Norge - endelig er kommet!
Dagens gamle bilder:
Ingvild.
19:00 Posted in Annet | Permalink | Comments (0) | Email this
10.12.2006
Skogstur i dag.
Man slipper ikke unna all aktivitet selv om man er nyoperert og må gå med skjerm. I dag dro vi ut på tur i skogen. Vinflaska (Tinkas nye kallenavn, ref. nettingsaken hun går med) fikk slippe skjerm på turen i dag, og ruslet fornøyd avgårde. Hun holdt seg kun på stien, og gikk bare sammen med pappa og meg. Som forventet. Hadde jeg operert for to dager siden hadde jeg ikke valgt noen raptustur på myra jeg heller.
Plasteret begynner så smått å falle litt av, men det er nok allikevel litt stivt og ekkelt. Kombinert med at såret kan være litt ømt, gjør at Tinka overhodet ikke er interessert i å trene lydighetsøvelser som innebærer å sitte og å ligge. Greit nok... Jeg lar henne slippe unna med det akkurat nå i alle fall. Så får vi se hva vi gjør på kurset på torsdag - om jeg tar med meg en noget handikappet Tinka eller låner med meg en annen hund om jeg får gjort det.
Inspirert av Julie, legger jeg ut noen gamle bilder av Tinka:
Ingvild.
14:22 Posted in Tur | Permalink | Comments (1) | Email this
08.12.2006
Operasjonen gikk bra.
Operasjonen hadde gått veldig bra. Tinka hadde svært store cyster på eggstokkene, fikk vi vite. Utrolig glad for at vi har fått ordnet opp i dette, og håper inderlig at ting bedrer seg fra nå av.
Tinka hadde vært glad og pigg med en gang omtrent, kun ett kvarter etter at operasjonen var ferdig hadde halen gått som en propell. Såret hadde blødd litt, men det har gått over.
Forrige gang måtte hun jo bruke en gammel nattkjole for å ikke klø opp såret, men nå er den bytta ut med en lekker helsetrøye.
Hun er mindre forvirra og bedre i formen nå enn hva hun var da hun opererte i august. Hun kræsjer ikke i bakken når hun går, og får til å gå opp trappene på egenhånd.
Akkurat nå ligger hun bare og sover, men hun har stått og pepet litt den stunda hun har vært hjemme (det kan allikevel ikke sammenlignes med det bråket hun presterte å lage da hun hørte stemmen min på avstand hos veterinæren, men ikke fikk komme bort fordi hun fremdeles stod i bur). Det er vel antageligvis såret som gjør litt vondt, men det går nok bort etterhvert.
Hun skal få antibiotika tre ganger om dagen i ti dager, og skal fôres med det vanlige fôret ofte og i små porsjoner. Stingene tas torsdag 21. desember.
Slik ser den stakkars frøkna ut nå:
Ingvild.
15:56 Posted in Annet | Permalink | Comments (0) | Email this
04.12.2006
Tinka skal steriliseres.
Da har vi nettopp kommet hjem fra veterinæren. Tinka ga en urinprøve, men den var helt fin og i orden. Veterinæren mente det var liten tvil om at det dermed er snakk om begynnende livmorbetennelse og cyster på eggstokkene. Behandling: Gå inn og fjerne livmor og eggstokker. Det blir dekt av forsikringa, så vi betaler bare 20% av sluttbilløpet selv.
Hun skal under kniven på fredag, og får tatt stingene rett før hun skal på kennel i julehelga. De vil gå inn nedover hele magen, akkurat der hvor hun har arr etter operasjonen i august (da de gikk inn og fjernet restene av en kaviartube Tinka fikk svært lyst på).
Så til alle tispeeiere som har ei tispe som oppfører seg aldeles forferdelig og blir ridd på av alle hannhunder dere møter året rundt - stikk innom veterinæren og undersøk om det kanskje kan være noe galt (slik vi burde gjort for to år siden).
Og til alle hannhundeiere som har måttet oppleve Tinkas skjønne aroma (man kan f.eks. nevne Ask, Milo, Taz, Loke osv): Unnskyld for alt slitet og frustrasjonen. Men nå er det forhåpentligvis over snart!
Vi har jo fremdeles igjen to kurskvelder på lydighetskurset. Den nest siste er på torsdag, og Tinka fikk lov til å spise litt godbiter i løpet av kurskvelden. Den siste blir torsdag om en uke. Om samme prosedyre må gjentas som sist gang (noe det selvfølgelig må), blir nok det en kurskveld med tørrfor og lek som belønning, og skjerm til pynt.
Slik blir Tinka altså seende ut de neste par ukene:
Ingvild.
19:34 Posted in Annet | Permalink | Comments (0) | Email this
03.12.2006
Fint vær, fin tur, fin trening - nesten.
I dag rusla vi ned til Ikea, Tinka og jeg. Idet vi gikk over veien over til parkeringsplassen, med ender, E6, Gilde, biler og mennesker rett ved, gikk det opp for meg at endelig er mitt største mål med Tinka oppfylt. Hun kan gå løs så og si overalt! Hun går løs langs veien, hun går løs forbi turgåere, hunder, syklister og joggere. Hun går løs i skogen, hun går løs i fjæra, hun går løs på åkeren. Det er egentlig kun to situasjoner jeg ikke stoler på henne i. Den ene er når barn henger rundt oss og maser på Tinka, og den andre er når vi trener lydighet sammen med andre. Førstnevnte er egentlig ikke så farlig. Om ungene forstyrrer oss for mye ber jeg dem enten om å gå, eller så tar jeg på båndet så jeg har kontroll. Sistnevnte situasjon er verre, siden den ligner veldig på konkurransesituasjonen. Jeg er plent nødt til å legge mer konkurransetrening i Tinka om jeg skal ha håp om å gjøre en god konkurranse.
Da vi kom ned på parkeringsplassen, trente vi diverse øvelser og grunnferdigheter. Jeg begynte å kjede sammen innkalling fra sitt og bli med den nye innkomsten. Fant ut at det var egentlig ikke det jeg gadd å trene på, så jeg gikk over til å ta noen repetisjoner med dekk fra holdt i stedet. Maken til treig hund på å gå fri ved fot er det en stund siden jeg har sett, så jeg avbrøt øvelsen. Giret henne opp litt ved å dulte henne litt i siden med arma, og kjørte en gjennomkjøring med drakamp som belønning. Denne gangen gikk det strålende, likeså de to neste gangene jeg prøvde. Hun må gires opp litt og få belønning som passer til øvelsene, men overgangen mellom gira og stressa er hårfin på henne, så jeg må passe på at det ikke blir for mye. Helhetsinntrykket går nok litt ned om hun plutselig begynner å ri på meg eller ha drakamp med genserermene mine.
Trente litt fri ved foten etterpå, og her måtte jeg også få henne i gang litt før hun var på nett. Forsterket deretter posisjonsskiftninger (sitt/stå/dekk) og trente litt på noen vendinger før jeg begynte på hjemveien.
Tidligere hadde vi jo problemer med at hun red på meg og nappet i bånd, ermer osv på turer og treninger. Det kom i forbindelse med løpetid, både før, under og en stund etter. Jeg slutta med klikkeren i treninga, og i mars/april i år roet hun seg ned. Vi kunne begynne å trene mer målrettet lydighet og ikke bare å trene på å trene. Men nå, i de siste par ukene, har det begynt å ta seg opp igjen. Bare på turen i dag begynte hun vel en rundt ti ganger. Riktignok har jeg fått en litt bedre og konsekvent metode å stoppe det på der og da - jeg sier på en måte at "det der er det ikke noe vits i å prøve på engang" også later jeg som om ingenting har skjedd. Jeg går ikke rundt og frykter at hun skal begynne på igjen, slik jeg gjorde tidligere. Allikevel er det sabla irriterende når hunden din begynner på, og jeg frykter at om det ikke tar slutt snart tar det ikke lang tid før det sprekker for meg og jeg løfter henne etter nakken og kaster henne i bakken. Kanskje ikke fullt så ille, men det er fristende, selv om jeg veit at det bare har motsatt effekt. Jeg tror ikke jeg har mulighet til å gi henne straff som er hard nok til å få henne til å slutte opp med sånn atferd.
I alle fall... Jeg vil sende inn en urinprøve for å sjekke om hun kan ha livmorbetennelse. Hun har en nesten konstant hormonforstyrrelse som ikke bare gjør at hun er småjævel mot meg, men som også gjør at alle hannhundene vi møter er overinteressert i henne. Hun har jo ikke vett på å si ifra at hun ikke liker å bli ridd på, så hannhundene må stadig vekk plukkes av. Frustrerende og stressende for både meg, Tinka, hannhunden og hannhundeieren.
Sterilisering vil antageligvis bedre det betraktelig, men det koster 4-5000, og sånne penger er ikke noe man har flytende rundtomkring rett før jul. I alle fall ikke her i familien. Å få dekt noe av det av forsikringa er vel heller tvilsomt. Vi får se hva urinprøven viser, og ta det derfra.
Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne fått sterilisert henne, så kunne den gode hunden Tinka faktisk er fått kommet fram og vist seg fram litt mer.
Forresten - ta en titt i fotoalbumet, der ligger det bilder fra i dag.
Ingvild.
14:25 Posted in Annet , Lydighet , Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
02.12.2006
Skogstur.
I dag har vi vært på tur med Ask&Marie, Stine&Kira, Christine&Milo og Jeanette&Troya, alle fra hundesonen. Gikk en runde på skogsstien, før vi gikk opp til hytta og kjøpte oss noe å spise. Ruslet ned igjen etterpå. Hundene gikk stort sett løse hele tiden, og trivdes veldig godt. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt muligheten til å gå oppi Estenstadmarka hver dag, for det er veldig fint å gå der med hund. Bortsett fra på søndager selvsagt, når det kryr av mennesker der.
Bilder fra turen ligger i fotoalbumet.
Ingvild.
15:24 Posted in Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
01.12.2006
Desember kom som julaften på kjerringa...
.... eller noe sånt. Plutselig var desember her, og mamma og pappa har ikke engang rukket å henge opp adventskalender... Det er tørt her i Trondheim. Og skittent... Bussene i byen er vanligvis hvite, men nå har de plutselig blitt gråbrune. Gresset er fremdeles grønt, bortsett fra i veikantene hvor det er svart. Jeg får et akutt behov for å vaske gatene med hageslange og tannkost. Varmt er det også, 5-10 grader hver dag. Jeg rusler rundt i alt for lite tøy, og det er jo slettes ikke fornuftig for nå begynner jeg å bli forkjøla.
Travelt har jeg hatt det også, med tentamener (den første klarte jeg faktisk å komme for seint til, men vakta var grei og hyggelig, så det gikk greit det) og diverse. Nå er det endelig helg, men i helga må jeg sette opp gymprogram, gjøre matteinnlevering og lese til italienskprøve. I kveld skal jeg heldigvis bare slappe av, og i morgen også. Da skal vi nemlig på tur med diverse personer og hunder fra hundesonen.no - det blir fint.
I går var vi på kurs. Kom litt for seint, men det gjorde ikke så veldig mye. Vi var ganske få deltagere denne gangen. Tinka fikk låne et ledig bur i en bil, så da fikk hun ordentlige pauser og jeg fikk sett litt på de andre. Tida går så alt for fort på kurskveldene, så det ble bare tre økter på oss i dag. Den første brukte vi på å få fram stå fra ligg, og sette på kommando etterhvert. Gikk veldig bra, så jeg skal trene videre på det og parallelt kjøre stå fra sitt, så kan vi øke avstand etterhvert.
I den andre økta trente vi på innkomsten. Hun setter seg litt skeivt av og til, og det er vanskelig for meg å se uten å bøye meg - men da endrer hun posisjonen sin. Derfor fikk jeg de andre til å se litt hvordan hun setter seg, og konkluderte med at jeg må trene litt foran glassdører og speil til jeg blir vant til å se det selv.
I disse to øktene var vi innendørs, og Tinka var løs, og hun var i total fyr og flamme. Ivrig som bare det, og da vi kjørte med avstandsbelønning på innkomsten, var hun så gira at hun hadde et svare strev med å løpe mellom instruktøren med godbitskåla og meg. Skjønte etterhvert at det var noe mer enn bare rapporteringslignende løping jeg var ute etter, så hun tilbød en innkomst og etter det var hun klar over hva hun skulle gjøre.
Den siste økta var utendørs fellesdekk + tannvisning. Hun lå som en statue, og tannvisninga går absolutt bra.
På retrieverklubben avd Trondheim står det at de skal ha apporteringskurs på vårparten, og jeg lurer på om jeg skal være så tøff at jeg melder meg på det. Jeg har virkelig lyst til å få en bedre apportør utav Tinka, men hun har store problemer med å konsentrere seg om leveringa når det er hunder til stede. Hun hadde i alle fall det i sommer, og vi har dessverre ikke fått trent noe særlig siden det. Rundering vil jeg også trene.... Æsj, hadde jeg bare hatt bil og vært gammel nok til å kjøre den.
Man kommer seg virkelig ingen steder når man ikke har mulighet til å kjøre bil. Man kan jo alltids ta bussen, men det hender svært sjelden at den går til midt oppi skogen, og enda sjeldnere at den går fra skogen igjen. Og går bussen først til midt oppi skogen, så kan man vedde på at den ikke går dit treninga skjer. Hvis man er så heldig å bli kjørt for en gangs skyld, så vil foreldrene jammen meg komme seg hjem igjen eller gjøre noe fornuftig i mellomtida, så ikke har man noen bil og putte hunden i heller. Og hva slags rolle spiller det om man får trent ordentlig som man selv vil med bil å sette hunden i osv - om man bare får gjort det en gang i halvåret?
Ingvild.
19:26 Posted in Annet , Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this