« 2006-10 | HomePage | 2006-12 »
23.11.2006
Da var det kurs igjen!
I kveld har vi vært på lydighetskurset igjen, nå er det tre ganger igjen av kurset (den siste blir det visstnok litt treningskonkurranse, det kan bli interessant).
Startet med litt teori, vi gjennomgikk de forskjellige variantene av hopp over hinder. Vi fikk ikke trent noe på hinderet i dag, Tinka og jeg, men det får vi vel antageligvis gjort senere en gang.
Både den første og den andre økta kjørte vi tannvisning. Hun kan hvis hun konsentrerer seg nok. Problemet kommer om hun blir for glad og reiser seg - men det de trekker mest for er jo om hunden knurrer, trekker seg osv og det kommer til å skje noe drastisk om Tinka plutselig skulle knurre til en person som kommer bort.
Den tredje økta fikk vi ta innendørs, og Tinka var løs. Hun måtte undersøke litt om de andre kursdeltagerne hadde mat, men ellers holdt hun seg som vanlig hos meg. Kjørte å tilby stå under marsj. Hver gang hun stoppet, fortsatte jeg å gå et par-tre-fire skritt før jeg gikk tilbake og belønnet. Da stod hun stille helt til hun fikk servert godbiten. Kjørte deretter noen ganske få repetisjoner på å holde fast, før det bar ut i bilen.
For i dag fikk jeg nemlig låne instruktøren sin bil, siden hun hadde et ledig bur der. Det er utrolig hvor stor forskjell det gjør på henne, det å stå i et bur kontra det å stå ute og gjøre "ingenting" (problemet er bare at hun gjør slettes ingenting, hun tilbyr masse ting som hun får minimalt med belønning for, samtidig som vi forstyrrer og forstyrres av andre hunder). Hun bråkte riktignok litt, men hun fikk allikevel fått en ordentlig og tydelig pause.
Så avsluttet vi med to tannvisninger (som gikk kjempebra!) og en fellesdekk. Jeg tok tre korte fellesdekker i stedet for en på to minutter, mest for å forebygge at hun ikke reiste seg opp og kom bort til meg. Neste gang satser jeg på å ta to fellesdekker på tiden av en, og de to siste gangene må vi kunne klare å kjøre to minutter på fellesdekken.
Ingvild.
21:02 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
22.11.2006
Halvmeter langt tyggebein.
Vi har jo ikke akkurat fått trent så mye den siste uka, siden vi har vært på Hamar. Mandagen trengte Tinka til å slappe av og jeg til å gjøre lekser, og i går var jeg utslitt og slapp. I dag burde jeg egentlig ha lest til prøve og skrevet stil (den fikk jeg heldigvis utsatt fristen på), men kvelden er da enda ung nok? I alle fall, i kveld har vi vært ute og trent lydighet. Vi startet med litt innsitt-trening. Vi må bruke mer tid på den, det er klart. Akkurat nå blir det liksom litt tilfeldig om hun utfører den korrekt eller bare halvveis, så det er en del av innsitten jeg bør shape litt mer av.
Deretter trente vi lineføring, og det gikk kjempebra! Kjørte først et langt stykke med masse vendinger, holdter og fartsskiftninger. Avsluttet med en heftig drakamp med den nye biteleiken jeg kjøpte på Hamar. Den falt i smak, bokstavelig talt. Deretter kjørte jeg noen kortere repetisjoner på springmarsj, helomvending og holdt.
Så holdt jeg på en god stund med å tilby stå mens jeg går bakover og hun går framover foran meg. Den ble mye forbedret. Hun står mens jeg går noen meter ifra henne, og blir stående etter at jeg har sagt bra, før hun fanger godbiten jeg kaster mot henne. Etterhvert kom det en gjeng gutter på sykler, og de ignorerte hun totalt mens vi trente på å stoppe, men etterpå, da vi trente litt på enkeltdekk, ble de litt mer skumle. Hun reiste seg og tuslet mot meg mens hun dempet, så jeg senket kravene litt. Gikk bare et lite stykke fra henne, lot henne bare ligge en kort stund før jeg gikk bak henne og inn og satte henne opp. Slik fikk vi trent en del på den siste biten av dekken også, og det er jo egentlig bare bra. Hun skal nok få litt mer trening på å ligge hele tiden ut, men det ble ikke i kveld. Man må jo tilpasse treninga til omgivelsene også, og jeg satte pris på å få såpass forstyrrelser som ropende syklister rundt oss til alle kanter.
Nå har Tinka fått det halvmeterlange tyggebeinet jeg kjøpte på Hamar, og hun kræsjet litt i vegger her og der mens hun stolt gikk opp trappa med beinet i munnen. Tror ikke hun skal få hele i kveld, for å si det sånn.
Ingvild.
19:55 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
21.11.2006
Kurs og NKK Hamar.
Torsdag forrige uke var vi på lydighetskurs igjen, etter fem ukers pause. Vi startet med å prate litt om apportering og om hvordan vi lå an, hva vi hadde trent på osv. Deretter hadde vi en økt med å holde fast apporten. Tinka kan holde den fast en god stund, men kan lett tygge. Gir jeg henne litt motstand på apporten, slipper hun med en gang. Ikke fordi hun nødvendigvis har så mykt bitt, men fordi overbittet gjør at hun glipper apporten.
Deretter ville jeg ha litt hjelp på innsitten, og jeg fikk forslag om å endre innsitten og tips til hvordan jeg kan gjøre det. Har trent bittelitt på det, og allerede nå er utgangsstillinga langt bedre med denne enn med den gamle innsitten. Jeg trener ikke med fart enda, det får komme snart. Også må jeg passe på at hun ikke får utført den gamle innsitten, bare den nye.
Etterpå hadde vi en økt hvor vi trente på å tilby stå under marsj. Det kommer seg det også, men vi må trene mer på å holde posisjonen før vi kan legge på kommando på det.
Senere på kvelden dro vi ned til togstasjonen, for Tinka og jeg skulle ta nattoget ned til Hamar. Det gikk kjempebra, til tross for at vi delte vogna med sju andre hunder. Tinka sov stort sett hele veien, og etterhvert lot jeg henne komme opp i setet ved siden av meg og sove med hodet i fanget mitt. Jeg sov ikke like mye på turen ned, men heldigvis fikk jeg sjekket inn på hotellet umiddelbart etter at vi kom fram, så jeg sov en times tid der før vi ruslet bort til Vikingskipet og Nordisk Vinnerutstilling 2006.
Helga forløp seg veldig bra, egentlig. På fredagskvelden hadde jeg egentlig planer om å kjøpe meg pizza, men jeg sovnet på senga og ble vekt tre timer senere av Tinka som hadde lyst på mat.
Av en eller annen grunn ulte hun noe helt forferdelig da jeg satte henne igjen på rommet i bur alene, og det kom helt uventet på meg. I fjor var hun jo helt rolig i samme situasjon. Da jeg skulle gå og spise frokost på lørdagsmorgenen la jeg igjen et bein til henne i buret, og hun lå bare og tygget på det mens jeg var borte. På lørdagskvelden hjalp jeg til på Vinnergallaen, så jeg kjøpte med et gedigent bein (halvmeter eller noe sånt) som jeg tenkte Tinka skulle få kose seg med mens jeg var borte. Det gikk ikke helt som planlagt, hun stresset seg opp, og da jeg kom tilbake var hun oppkavet og hadde ikke rørt beinet i det hele tatt.
Det var jeg og tre andre fra NKKU (Maria, Karine og Julie) som hjalp til på Vinnergallaen, og det var både lærerikt og underholdende. De er jo agilitymennesker alle tre, så jeg fikk litt instrukser i blindbytter og foranbytter og diverse mens menneskene som satt rundt sprayet glitterspray på hundene sine.
I løpet av helga har jeg møtt mange nye kjente og gamlekjente. Karine med Fenris, Julie med Mona, Annette med Loke og snart Lyra, Kjersti med Taika, Christine med Milo, Silje med sheltiene, Caroline med sheltiene, Liv Anne med cavalierene, Benedicte med Cita og Tia, Elisabeth med Scott, Silje med Zira (som skal få valper til neste år!) og snart Lotta, Maria med Chessea, Line med Felix, Anne Indergaard, de tre adminene på hundesonen osv osv.
Fredagen så jeg for det meste på kvalifiseringa til NM i agility, men titta så smått på lydigheten også. Lørdag var jeg med i finalen i hundekunnskap (kom på andreplass, bak Benedicte) og satt etterpå vakt for de to som både skulle ta hundekunnskapen og være med i NM i JH.
Søndag hang jeg stort sett med Karine og Annette (som er så heldig at hun gikk rundt og så etter ting til valp... jeg har også lyst på lakke!), og så på diverse gjeterhunder, stands osv.
Toget mitt hjem gikk klokka halv seks fra Hamar, og der delte vi vogn med en irsk setter som hadde blitt andre beste hannhund, samt en toller som var S N UCH, men som ikke hadde fått CK i championklassen. Togturen hjem gikk også veldig bra, med unntak av en svært ekkel opplevelse som ikke har med hunder å gjøre og som ikke trengs og utdypes her. Hundene var rolige alle tre, selv om de ble tråkket over gud vet hvor mange ganger.
Til slutt må jeg skryte litt av Tinka. Selv om hun ikke klarte å være alene på hotellrommet særlig bra, var hun utenom det verdens beste å ha med seg. Hun la seg ned der vi var stille i mer enn et minutt, og bortsett fra en halv pølse stjal hun ikke noe mat i det hele tatt (i motsetning til meg som forsynte meg rått fra fôrprøveboksene). Jo, forresten, så stjal hun en forprøvepose fra Karine sin svære samling også. Men Annette - som passet på henne akkurat da - er ikke direkte vant til den ekstreme matgladheten, så de er unnskyldt begge to.
På søndagen ruslet Tinka ved et par-tre anledninger helt løs inni skipet. Utrolig behagelig at hun kan gjøre det!
Dette ble langt det. Sånt skjer når jeg først setter meg ned for å skrive... Bilder ble det ikke noe særlig av, kun et par av Tia, et par av Tinka og et par fra agilityen på fredag.
Ingvild.
18:30 Posted in Miljøtrening , Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
14.11.2006
Trening m/Tr.heim Hundeskole.
I går dro vi nedover til hundeskolen for å bli med på mandagstreninga deres. Det var surt og kaldt og mørkt, men heldigvis var det lunere på gårdsplassen deres - og de hadde satt opp flomlys. Treningene består stort sett kun av enten å passere andre hunder, eller være i ro mens andre hunder passerer oss/passerer hverandre. Ro-delen gikk greit nok, bortsett fra at vi under gå-slalåm-øvelsen ble satt oppå masse solsikkefrø (noe jeg ikke la merke til før Tinka plutselig bykset fram for å spise og jeg holdt på å falle overende). Men hun klarte å jobbe allikevel. En annen ting var at hun av en eller annen grunn gjorde et svært hopp hver gang hun satt i utgangsstilling og skulle få belønning. Raring. Vi får trene litt mer på å holde posisjonen i sitt og stå også, ikke bare ligg.
Tinka var svært opptatt av å lukte og svært lite interessert i å leke, så det kan bli interessant å se hvordan det går på kurset på torsdag. Jeg får armere meg med pølse og håpe på at det kanskje hjelper, selv om Tinka ofte syns at training bites kan være likeså godt. Og leiking liker hun jo alltid, så det var nokså pussig når hun ikke ville leke helt ubetinget engang.
Ingvild.
15:02 Posted in Lydighet | Permalink | Comments (0) | Email this
12.11.2006
Vi lever fremdeles!
Selv om jeg ikke akkurat er helt aktiv på blogge-fronten, er vi i full aktivitet ellers. De siste dagene har jeg fått trent litt lydighet med Tinka igjen. Jeg skal trene litt mer på å holde posisjonen i stå, slik jeg gjorde med ligg. Får vi til det, kan stå under marsj baklengskjedes snart også.
I går var vi på utstilling i Orkanger. Vi var riktignok bare der for å se på og som moralsk støtte for Stine og Kira. De gikk ut med blått - men det negative er ting som kan rettes på og vi ble enige om at inneutstilling er kanskje ikke det beste for Kira.
Utover dagen fikk vi trent litt lydighet i noen tomme ringer. Enkeltdekk (men helt i kanten av ringen ved siden av lekende hunder) gikk bra, det samme med dekk fra holdt. Burde fått kjørt en tannvisning også, men det tenkte jeg ikke på engang. Fri ved foten og lineføring gikk ikke særlig bra. Tinka hadde tankene andre steder under lineføringa, og jeg må bli sikrere på å ha henne løs enn det jeg er nå. Men det er en treningssak, og jeg har god tid. Vil ikke stresse med å debutere, og det er lenge til NKK Trondheim.
Tinka var forresten veldig flink på å være hund i går. Hun sov på bussen, både til byen og til Orkanger. Hun satt rolig utenfor Seven Eleven mens jeg kjøpte brus og kjeks. Hun lå lenge i buret til Kira og slappet av uten en lyd (bortsett fra da hun fikk det boffeanfallet hun alltid får mot slutten på en utstilling). Hun stjal ikke noe mat, og på veien hjem lå hun rolig og sov i bagasjerommet til Stine og familien sin bil. Det mest negative med henne var nok at hun av en eller annen grunn rir på Kira. Lesbisk incest er ikke særlig vanlig blant mennesker, men kanskje mer vanlig blant hunder? Ikke spør meg, jeg aner ikke hvorfor hun gjør det.
I dag har Tinka vært med pappa oppi skogen for å spise frokost. Jeg tror nok hun fikk eller tok seg litt hun også.
Og senere i dag skal vi ut på tur med innlagt lydighetstrening. Lærsela har kommet tilbake fra skomakeren, så nå har vi en fin tursele å bruke også.
Ingvild.
13:15 Posted in Miljøtrening , Lydighet , Tur | Permalink | Comments (0) | Email this
06.11.2006
Utfordring fra Christine.
4 jobber jeg har hatt: Har jo ikke hatt ordentlige jobber da. Jobba en dag i en barnehage for Redd Barna. Har vært hundevakt tre ganger (det kan vel regnes som tre jobber, selv om det var samme hund?).
4 filmer jeg kan se flere ganger: Ringenes Herre 8regnes som en!), Schindlers liste, Slipp Jimmy fri og Bowling for Columbine.
4 steder jeg har bodd: På en gård utenfor Stjørdal, i Fox Street i Cardiff, i Churchills veg i Trondheim. Ellers har jeg ikke bodd noen flere steder (var bare i Cardiff i en måned riktignok, men jeg bodde jo faktisk der).
4 TV-serier jeg ser på: CSI (alle versjonene så lenge det passer meg), Simpsons, Løvebakken og Nytt på nytt.
4 web-sider jeg besøker daglig: (i den grad jeg er innom datamaskinen hver dag) Hundesonen.com, Belgerkrapylet.com, Klickerklok.se og Milo.moo.no.
4 favoritt matretter: Grønnsakskarbonader med sopp og makaroni, pizza, risengrynsgrøt og taco.
4 steder jeg trives: På alt av hundearrangement, hjemme, på skolen og på kino.
Utfordringen sender jeg ikke videre til noen, for jeg veit ikke helt hvem jeg skal sende den til.
Ellers har jeg vært på seminaret Hund og Helse 2006 i helga. Utrolig lærerikt, med mange spennende foredrag, blant annet om rehabilitering, akupunktur, kne- og haseproblemer, hjertetrøbbel og allergiske hudlidelser. Håper jeg får dratt på slike seminarer i framtiden også. Men nå er jeg helt utslitt, og måtte bare holde meg hjemme for å sove litt i dag.
Tinka har hatt det bra her hjemme, så vidt jeg har forstått det. Hun hadde vært med pappa på lang tur i går, og var relativt sliten da jeg kom hjem (flyet var selvsagt forsinket, og jeg var kvalm etter turbulens hele veien oppover).
Ingvild.
11:32 Posted in Annet | Permalink | Comments (0) | Email this
02.11.2006
Vinter i Trondheim.
Den siste uka omtrent, har vinteren kommet til Trondheim. Men jeg tror ikke helt på den... Det er alt for tidlig med vinter nå. Kommer sikkert til å være smelta bort når jeg kommer hjem søndagskvelden.
Men Tinka har fått litt glede av vinteren, da. På søndag var vi oppi skogen, og der lå snøen i en halvmeters tjukkelse kanskje. Hun sprang opp og ned bakkene, rullet seg litt og hadde det generelt sett veldig bra. Mandag var vi på tur i nabolaget, Tinka fikk gått bittelitt løs. Tirsdag var vi som vanlig på hundetreff, det var veldig hyggelig, men også veldig kaldt (ullgenser og vind er en dårlig kombinasjon - neste gang blir det på med varmedressen).
I går var vi ute på åkeren og kastet litt snøball (dvs jeg kaster opp snøklumper og Tinka hopper opp, prøver å fange dem og vrir seg i ekstase midt i hoppet). Tinka måtte selvsagt bort til en gedigen haug med kudritt, men jeg bestemte meg for å bare gå motsatt vei og håpe på at hun kom. Etterhvert kom det et damemenneske imot, og jeg tenkte som så at om Tinka virkelig ikke oppførte seg så kom hun til å løpe bort og gni inn hele mennesket med gjødsel, og det var en situasjon jeg helst ville unngå, så jeg snudde og vendte tilbake. Idet jeg nærmet meg, registrerte Tinka at jeg kom, og travet lett fram og tilbake. Jeg var sikker på at synet av meg komme gående skulle få henne til å gjøre hvasomhelst for å komme unna meg, så jeg så bort og sank farten. Da jeg så tilbake igjen, kom hun løpende mot meg i en enorm fart. Godbit og på med båndet. Riktignok begynte hun av en eller annen grunn å ri på meg flere ganger, men i motsetning til hvordan det var for inntil noen måneder siden, klarte jeg heldigvis enkelt å få henne til å stoppe. Det er bare å si et enkelt nei, eventuelt ta tak i halsbåndet og holde henne ned på alle fire i noen sekunder. Best av alt - det ødelegger ikke hele turen min om hun prøver å ri en sjelden gang. Jeg blir bare overrasket, men det får meg ikke til å bare ta på henne båndet og dra henne med meg hjem. Derimot er det en dårlig lydighetsøkt som kan få meg til å gjøre det - men det er tross alt en positiv utvikling. Tidligere kunne vi ikke ha annet enn dårlige lydighetsøkter sammen omtrent. Nei, det har blitt en ok hun utav Tinka også etterhvert. Det tok bare tre år, hehe....
I går kom forresten det andre ViBrihalsbåndet i posten (det jeg vant). Oransje bånd, svart fleece og svart tekst. Kler henne kjempebra, og kommer nok til å bli mye brukt.
Ingvild.
16:26 Posted in Tur | Permalink | Comments (0) | Email this