Tinka

I går var Tinkadyr og jeg ute på tur to ganger. Først gikk vi to timer på diverse overbefolkede gangstier. Mange hunder møtte vi også. Og en ting må jeg få sagt - aldri mer drar jeg på søndagstur på Ladestien når det er noen ganske så få minusgrader, skinnende sol og akkurat passe med snø! Det kryr jo av folk og hunder overalt, Tinka får ikke gått løs fordi rett som det er kommer det unger på akebrett (og finnes det forresten noe som er moro enn det?) og når Tinka går på tur liker hun å stoppe og snuse litt, og jogge fram til neste tisseflekk og lukte der en stund før hun løper til neste tisseflekk osv. Ikke akkurat helt normalt gangtempo altså. Og jeg blir irritert og Tinka blir irritert, og vips så kommer det en gjeng unger som vil hilse på Tinka og kaste snø på henne.
Etter en stund kom vi til et sted hvor det ikke var fullt så mange folk, og jeg slapp løs Tinka, og merket med en gang hvor mye gladere jeg ble av å ha henne løs! Og det samme gjaldt svartedyret mitt. Og hun var flink. Holdt seg i nærheten. Kom inn på plass når det kom møtende folk også. Helt utrolig, jeg kjenner jo ikke igjen dyret mitt!

Etter en halvtimes spisepause hjemme gikk vi ut igjen og trente litt. Hun var ufokusert og ikke så lysten på å gå perfekt fot eller ligge på den kalde snøen eller noe sånt, så jeg bestemte meg for å heller klikke og belønne for masse små ting og tang - litt rygging, frivillig innkalling, se på meg i stedet for menneskene, gå rundt meg, gi labb, snu på hodet osv. Også da vi trente var hun flink, og selv om det gikk mange folk over skolegården (hvor vi trente) stadig vekk, holdt hun seg hos meg og så ikke ut til å ha noe særlig behov for å hilse på menneskene. Dyktig svartedyr!

Ingvild og Tinkadyr:

Tok med Tinka ut en førti minutters tur nå i kveld. Det har snødd i dag, og det var helt stille ute - det er alltid helt stille ute når det er snø. Tinka var løs og koste seg. Hun ruslet litt rundt, sprang litt rolig rundt omkring, også kom hun i skuddfart inn til meg. Klikk og godbit. Og ikke hvilken som helst godbit, i dag hadde jeg med biff i bittesmå biter. Resten av turen gikk hun klint inntil venstrefoten min, med mindre hun prøvde seg på kreative innspill som å hoppe over greiner, apportere steiner eller kviststubber, hoppe opp på benker og bord eller steiner, eller eventuelt ri litt på meg. Men det virker egentlig som om hun skjønner at ri-inga er noe jeg ikke liker, for det hender ofte at hun "tar seg i det" mens hun holder på og heller setter seg ned og ser på meg (for noen uker siden trente jeg litt på det, at når hun rei sa jeg "feil" - også klikka jeg og belønte når hun satte seg ned istedenfor, og det ser ut til at det sitter igjen fremdeles). Kan jeg få henne til å sette seg ned hver gang hun har behov for å ri blir det bra. Håper bare jeg får ordnet opp i dette problemet før våren. For jeg har null planer om å bruke varmedressen når det er femten plussgrader ute - og når jeg ikke har på varmedressen er det vondt å bli behandla på den måten hun til tider behandler meg på!

Rent treningsmessig sett er det en del som har løsna de siste dagene, fordi jeg har brukt langt bedre forsterkere. Hun går mye tettere på meg under fri ved foten og sitter tettere inntil meg på utgangsstilling, så nå bør jeg egentlig begynne å sette på kommando, jeg må bare generalisere det litt mer først. Hun klarer også nå å sette seg og legge seg og reise seg opp mens hun har apportbukken i munnen (det lærte hun riktignok med tørrfor av dårligere smak enn det hun spiser til måltidene som belønning). Hun løper ikke bort til alle mennesker hun ser, selv om hun er løs. Og hun har ved flere anledninger tatt frivillig kontakt med meg når hun har sett møtende hunder (riktignok har hun da vært i bånd). Og i går bråsnudde hun da jeg ropte på henne og hun var på vei bort til en annen hund. Og når vi trener og hun skal frivillig tilby adferder (noe hun forsåvidt må gjøre hele tiden - jeg bruker aldri kommandoer i treninga lenger, la jeg plutselig merke til en dag, det er til og med øvelser jeg ikke har fungerende kommando på lenger, noe som kanskje egentlig ikke er en bra ting) oppfører hun seg til tider som en border collie, hehe. Hun er rask og elegant og leken og hoppende i bevegelsene sine, og prøver virkelig alt hun kan!
Dette blir bare bedre og bedre.